Tale til utkast i sykehusene: slik er status høsten 2026

Helse Sør-Øst signerte i mai 2026 en rammeavtale med fire leverandører av tale til utkast, med en forpliktelse på 4 000 lisenser og opsjon på 8 000 til. Ifølge Sykehuspartner skulle de første klinikerne ta løsningene i bruk sensommeren 2026. Helse Vest har prøvd ut tale til sammendrag med omtrent 1 000 lisenser siden september 2025, men har bare publisert foreløpige resultater. Helse- og omsorgsdepartementet krever at sykehusene tar i bruk slike løsninger i 2026.

Vi har ikke funnet noen egen statlig milliardsatsing på tale til tekst. Det som skjer, er regionale anskaffelser i helseregionene og enkelte kommuner.

Status kort

Helse Sør-Øst: rammeavtale med fire leverandører

Helse Sør-Øst startet anskaffelsen i september 2025 som en konkurransepreget dialog. Porteføljestyret, der direktørene for helseforetakene sitter, konkluderte 26. mars 2026, og administrerende direktør vedtok rammeavtalen 9. april. Kontraktene ble signert i mai 2026.

• Leverandører: DIPS AS, Medbric, Omilon (som forhandler Tandem Health) og Vidd Medical.
• Omfang: Forpliktende kjøp av totalt 4 000 lisenser fra de fire leverandørene. Ifølge Helsedirektoratets e-helseportefølje er det opsjon på ytterligere 8 000.
• De andre regionene: Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord deltok i anskaffelsen og har opsjon på kontrakten.
• Varighet: Ifølge en pressemelding fra Advania, som vant avtalen sammen med Vidd Medical, varer avtalen i tre år med opsjon på årlige fornyelser.
• Faser: Fase 1 med Medbric og Omilon startet våren 2026. Fase 2 med Vidd og DIPS starter høsten 2026.
• Videre: Styret i Helse Sør-Øst skal få en egen sak om videre utbredelse høsten 2026, når helseforetakene har erfaring med de første 4 000 lisensene.

Sykehuspartner beskriver løsningene slik: teknologien transkriberer og strukturerer samtalen mellom pasient og behandler, og utkastet «gjennomgås og kvalitetssikres av kliniker før det lagres i pasientjournalen». Prosjektet har byttet navn fra tale til sammendrag til tale til utkast, i tråd med begrepet Helsedirektoratet bruker.

I styresaken viser Helse Sør-Øst til et anslag fra Oslo Economics om at KI-støttet journalføring i psykisk helsevern kan frigjøre arbeid tilsvarende 624 årsverk nasjonalt, i et middels scenario. Det er et anslag, ikke en måling. Hva forskningen faktisk har målt, står i Hvor mye tid sparer KI-journalføring?

Hva ble kravstilt?

I et notat til Nasjonalt strategiråd for digitalisering i juni 2026 skriver Helse Sør-Øst at anskaffelsen bare kravstilte og vurderte funksjonalitet på «nivå 1», det vil si transkripsjon og strukturert utkast. For å hindre at verktøyene for eksempel kommer med diagnoseforslag, ble det kravstilt og testet sperrer mot slik bruk. Ifølge Anbud365 måtte leverandørene også dokumentere hvordan løsningene oppfyller kravene til høyrisikosystemer i EUs KI-forordning.

Helse Vest: utprøving med rundt 1 000 lisenser

Helse Vest valgte etter en markedsdialog å prøve ut løsningene før en eventuell anskaffelse. Sju leverandører deltok i konkurransen, og fire ble valgt: DIPS, Medbric, MediVox og Omilon/Tandem. Hver leverandør skulle stille med minst 100 lisenser, og Helse Vest har tildelt omtrent 1 000 lisenser.

• Fase 1 (september 2025): Helse Bergen, Helse Stavanger, Helse Førde, Helse Fonna og Haraldsplass diakonale sykehus.
• Fase 2 (oktober 2025): I tillegg Solli DPS, Betanien sykehus, Voss DPS Bjørkeli og Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

Helse Vest IKT skriver at det ikke ble stilt detaljerte krav til kvaliteten på sluttproduktet i anbudet, fordi målet var å få erfaring med ulike løsninger. Ifølge en presentasjon fra høsten 2025 skulle utprøvingen ikke rangere produktene mot hverandre.

De foreløpige resultatene fra en underveismåling viser at 71 prosent av behandlerne er enige i at verktøyet har forbedret arbeidshverdagen, og at 72 prosent har anbefalt det til kolleger. 86 prosent er enige i at pasientene synes bruken er grei, som er behandlernes inntrykk. Antall svar er ikke oppgitt, og det er ikke publisert målinger av tidsbruk. Prosjektsiden ble sist oppdatert 19. februar 2026, og ifølge tidsplanen i presentasjonen skulle utprøvingen avsluttes i andre eller tredje kvartal 2026.

Helse Midt-Norge og Helse Nord

Begge regionene deltok i anskaffelsen til Helse Sør-Øst og har opsjon på avtalen. Helse Sør-Øst skriver at erfaringer fra «begrenset ibruktakelse» i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge ble brukt i anskaffelsen. St. Olavs hospital planla fra høsten 2025 prøveprosjekter med blant annet journalsammendrag og «ambient listening» i KI-modulen i Helseplattformen.

Vi har ikke funnet egne offentlige anskaffelser av tale til utkast i Helse Midt-Norge eller Helse Nord. RHF-ene har heller ikke offentliggjort hvilke leverandører de eventuelt vil bruke under opsjonen.

Hva krever departementet?

I oppdragsdokumentet for 2026 krever Helse- og omsorgsdepartementet at KI-verktøy skal tas i bruk ved alle sykehus, og at tale-til-tekst-løsninger skal implementeres i 2026. Helse Sør-Øst omtaler kravet som oppdrag 29 i sitt oppdragsdokument.

Departementet krever også at de regionale helseforetakene bruker minst 3 milliarder kroner i året på medisinskteknisk utstyr og KI-løsninger i perioden 2026 til 2029, innenfor de økonomiske rammene de allerede har. Beløpet gjelder utstyr og KI samlet og er ikke øremerket tale til tekst.

Hvorfor bare transkripsjon og utkast?

Regelverket for medisinsk utstyr setter rammene. I notatet til strategirådet skriver Helse Sør-Øst at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har kommunisert at funksjonalitet utover tale til sammendrag hører til minst klasse IIa, mens klassifiseringen av selve tale til sammendrag venter på en pågående felles vurdering blant EU-landene og Norge (en såkalt Helsinki-prosedyre). Helsedirektoratets allmennlegerapport peker på den samme usikkerheten om kvalifisering og klassifisering.

For brukerne gjelder Helsedirektoratets faktaark om tale til utkast: helsepersonellet har ansvaret for journalen og må kontrollere teksten før den lagres. Les mer i Er det lov å bruke KI til journalføring? og CE-merket klasse I eller IIa.

68 KI-løsninger i spesialisthelsetjenesten

Tale til utkast er bare én del av bildet. Helsedirektoratets kartlegging «KI Norge rundt 2026» fant 68 unike KI-løsninger i bruk eller under innføring i spesialisthelsetjenesten. De fleste gjelder bildeanalyse, diagnostikk og beslutningsstøtte. Generativ KI til dokumentasjon er den nyeste kategorien, og mange løsninger brukes foreløpig bare ved ett sykehus eller i én region.

Kommunene og KS

I den nasjonale e-helseporteføljen står tiltaket «Tale til sammendrag, kommunal sektor» med KS og kommunene som eier, en tentativ plan om å starte innføringen i løpet av 2026 og en periode ut 2027. Vi har ikke funnet noen felles anskaffelse gjennom KS. Enkelte kommuner kjøper inn selv:

• Stavanger valgte etter en offentlig anskaffelse Noteless for 24 kommunalt ansatte leger, ifølge leverandørens pressemelding fra mars 2026.
• Oslo har en pilot med Journalia i barnevernet og helse- og omsorgstjenesten, med ett års varighet og opsjon på ett år til. Ifølge leverandøren skal piloten gi grunnlag for en større, sentral anskaffelse.
• Færder har lyst ut en konkurranse om tale til utkast i legekonsultasjoner, med 16 lisenser, hvorav 10 er opsjoner, og en ramme på 800 000 kroner over inntil fire år. Tilbudsfristen gikk ut i august 2026.

Hva betyr dette for primærhelsetjenesten?

Fastlegene ligger foran sykehusene i bruk. Høsten 2025 brukte 41 prosent av fastlegene slike verktøy regelmessig, mot 2 prosent av helsepersonellet i helseforetakene, ifølge Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse. Tallene står i KI på legekontoret i tall 2026.

Vi har ikke funnet noen felles avtale for fastleger og andre private aktører. Hver praksis velger selv verktøy og er selv ansvarlig for databehandleravtale, risikovurdering og opplæring. Kommunalt ansatte leger og andre kommunale tjenester får verktøy gjennom kommunens egne anskaffelser, som i eksemplene over. Se KI i kommunehelsetjenesten og KI-journalføring i primærhelsetjenesten.

Når flere sykehusnotater skrives med KI-støtte, berører det også samhandlingen. Det finnes foreløpig ingen felles norm for å merke journalnotater som er skrevet med KI, og spørsmålet er tatt opp i en debattartikkel i Tidsskriftet i oktober 2026. Uansett hvem som har skrevet utkastet, er det helsepersonellet som signerer som står ansvarlig for innholdet.

Helsefront oppdaterer denne saken når Helse Sør-Øst legger fram saken om videre utbredelse, og når Helse Vest publiserer erfaringene fra utprøvingen.