Feil i KI-notater: slik leser du gjennom utkastet til journalen

Et utkast fra et KI-verktøy for journalføring kan inneholde feil, og derfor må du alltid lese gjennom hele utkastet før det lagres i journalen. Den vanligste feilen i studiene er at noe viktig mangler. Sjeldnere står det noe som er gjengitt feil, eller noe som aldri ble sagt.

Denne guiden viser hvilke feil du skal se etter, når de oftest oppstår, og gir deg en konkret sjekkliste for gjennomlesingen. Helsedirektoratet er tydelig på ansvaret: helsepersonellet har alltid ansvaret for innholdet i journalen, og bruk av KI endrer ikke dette (faktaarket om tale-til-utkast, kapittel 4). Reglene for bruken er samlet i Er det lov å bruke KI til journalføring?

Hvilke feil gjør KI i journalnotater?

Feilene deles gjerne i tre typer. Skillet er nyttig, fordi de krever litt ulik oppmerksomhet når du leser.

En britisk studie med skuespillere i simulerte allmennlegekonsultasjoner fant at utelatelser dominerte, mens hallusinasjoner og faktafeil forekom sjelden (Draper mfl., BMJ Health and Care Informatics 2026). Studien testet ett verktøy under kontrollerte forhold, så resultatet kan ikke overføres direkte til andre verktøy.

En amerikansk studie fra veteranhelsetjenesten lot 11 KI-verktøy og 18 mennesker skrive notater fra de samme fem innspilte konsultasjonene. Blindede vurderere ga KI-notatene lavere skår på alle ti kvalitetsområdene, og forskjellen var størst for hvor grundige, ryddige og nyttige notatene var (Reddy mfl., Annals of Internal Medicine 2026). Også her var konsultasjonene simulert.

I en randomisert studie med 238 leger svarte legene at klinisk viktige unøyaktigheter forekom av og til, og forfatterne konkluderte med at slike feil krever vedvarende årvåkenhet (Lukac mfl., NEJM AI 2025). I en norsk intervjustudie med ti fastleger som hadde brukt et slikt verktøy i mer enn tre måneder, fortalte legene om enkelte transkripsjonsfeil og hallusinasjoner, og om at nyanser kunne gå tapt i sammensatte samtaler (Nassehi, Hetlevik og Breivold, Scandinavian Journal of Primary Health Care 2026).

Helsedirektoratet peker på to feil til: KI kan dokumentere mer enn det som er nødvendig, og KI kan legge inn «plausible, men feilaktige detaljer». Slike opplysninger skal ikke journalføres (faktaarket, kapittel 7).

Ingen av studiene gir et sikkert tall for hvor ofte feil oppstår i norsk klinisk hverdag. Det tryggeste utgangspunktet er å gå ut fra at hvert utkast kan inneholde feil.

Når er risikoen for feil størst?

Noen situasjoner gir oftere feil. Vær ekstra nøye når du kjenner igjen en av dem.

• Støy og dårlig lyd. Helsedirektoratet skriver at verktøyene kan fungere dårligere ved utydelig tale, bakgrunnsstøy eller når flere snakker samtidig. Tenk på hjemmebesøk, treningssal og travle akuttrom.
• Flere personer i rommet. Med pårørende, tolk eller en kollega til stede kan verktøyet blande hvem som sa hva. En fastlege sa til NRK at verktøyene «misforstår medikamenter og kontekst», og at det for eksempel kan stå at mor er med når det egentlig er en helt annen person (NRK, 1.7.2026).
• Tolk og flere språk. Når samtalen går via tolk, blir det samme sagt to ganger på to språk. Da er det lett å blande pasientens egne ord med tolkens oversettelse. Les utsagn om symptomer, legemidler og avtaler ekstra nøye. Et KI-basert tolkeverktøy er et hjelpemiddel, ikke en erstatning for kvalifisert tolk.
• Talevansker. I den britiske studien var resultatene stort sett stabile på tvers av aksenter, men talegjenkjenningen ble markert dårligere ved fonologiske talevansker (Draper mfl.).
• Det som ikke sies høyt. KI får bare med seg det som blir sagt. Pasientens fremtoning og kroppsspråk, funn du ser og vurderinger du ikke sier høyt, kommer ikke med (faktaarket, kapittel 7).
• Lange og sammensatte konsultasjoner. Jo flere problemstillinger, desto større er sjansen for at noe faller ut eller havner under feil tema.
• Sensitive samtaler. Helsedirektoratet nevner at noen samtaler kan være så sensitive at du ikke bør bruke tale-til-utkast i det hele tatt (faktaarket, kapittel 8).

Sjekkliste: dette kontrollerer du før du lagrer

Les hele utkastet, ikke bare oppsummeringen. Bruk deretter listen under. Punktene bygger på Helsedirektoratets liste over feilutsatte felt, utvidet med feiltypene fra studiene.

1. Legemidler og doser: navn, styrke, dose, hyppighet og varighet. Sjekk at legemidler som er seponert, ikke står som aktive.
2. Allergier: at de er med, og at de er riktige.
3. Tall: blodtrykk, puls, vekt, temperatur, prøvesvar, skårer, datoer og hvor lenge plagene har vart.
4. Side og lokalisasjon: høyre og venstre, nivå i ryggen, hvilket kne eller hvilken finger.
5. Negasjoner: ord som «ikke», «ingen» og «avkrefter». Ett manglende «ikke» snur meningen.
6. Hvem sa hva: at pasient, pårørende, tolk og behandler ikke er blandet sammen.
7. Det pasienten ikke sa: diagnoser, faguttrykk, funn, råd eller avtaler som ingen nevnte. Slett dem.
8. Det som mangler: viktige symptomer, negative funn du la vekt på, din egen vurdering og planen.
9. Prøver, henvisninger og avtaler: hva som er bestilt, hva pasienten selv skal gjøre, og når neste kontroll er.
10. Relevant og nødvendig: journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen (helsepersonelloven § 40). Fjern småprat og opplysninger om andre som ikke trengs.
11. Riktig pasient: kopierer du teksten inn i journalsystemet, sjekk at den havner hos riktig pasient.
12. Sletting: lydopptak, råfil og tekstutkast skal slettes senest når notatet er godkjent i journalen (faktaarket, kapittel 7).

Viser verktøyet transkripsjonen, kan du slå opp i den når du er usikker på hva som faktisk ble sagt. Husk at også transkripsjonen kan inneholde feil.

To vaner gjør gjennomlesingen lettere. Si funn, målinger og vurderinger høyt mens du undersøker, slik at de kommer med i opptaket, og ta korte egne notater når noe ikke blir sagt. Les deretter utkastet så snart som mulig etter konsultasjonen, mens du fortsatt husker samtalen.

Automasjonsskjevhet: når utkastet ser riktig ut

Et KI-utkast er ofte velformulert og ryddig, og det gjør det lett å tro at innholdet stemmer. Tendensen til å stole for mye på et automatisk system kalles automasjonsskjevhet. Helsedirektoratet nevner den som en av utfordringene ved KI i allmennlegetjenesten (Allmennlegetjenesten, årsrapport 2025, kapittel 7.1).

Fastlegen NRK snakket med, beskrev faren slik: at legen tenker «det som står der stemmer sikkert», trykker godkjenn og går videre til neste pasient. Helsedirektoratet påpeker også at forslag fra verktøyet kan påvirke hvordan du tenker klinisk, og at påvirkningen kan være ulik for nyutdannede og erfarne (faktaarket, kapittel 8). Forskerne bak den norske intervjustudien advarer om tilsvarende små forskyvninger i praksis, blant annet at legene lener seg på teksten KI har skrevet.

Slik motvirker du automasjonsskjevhet:

• Gjør deg opp en mening først. Tenk gjennom hva som var viktigst i konsultasjonen før du leser utkastet. Det er de faglige vurderingene dine, ikke KI-utkastet, som skal styre innholdet.
• Les for å finne feil. Let aktivt etter det som er galt, i stedet for å bekrefte at teksten ser fin ut.
• Vær skeptisk til presise detaljer du ikke husker å ha hørt.
• Sett av tid. Gjennomlesing som presses inn mellom to pasienter, blir fort overfladisk. Bestem når på dagen du går gjennom og godkjenner utkastene.

Bør KI-notater merkes i journalen?

Helsedirektoratets faktaark sier ikke noe om å merke selve journalnotatet. KI-vettreglene fra KI-rådet ber helsepersonell være åpne om at de bruker KI-verktøy, men sier ikke hvordan (KI-vettregler).

Spørsmålet diskuteres likevel. I oktober 2026 tok fire fastleger til orde i Tidsskriftet for at bruken av KI i journalføringen bør merkes, som en del av nye normer og rutiner når så mange allmennleger bruker slike verktøy (Dagens Medisin, 6.10.2026). Faktaarket peker selv på et beslektet problem: typiske KI-formuleringer kan skape usikkerhet om helsepersonellet faktisk har sjekket og godkjent innholdet (kapittel 8).

EUs KI-forordning har egne åpenhetskrav til KI-generert innhold, men forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen (Stortingsbiblioteket, 12.6.2026). Vi har ikke funnet noen avklaring av hvordan kravene skal gjelde for journalnotater som helsepersonell har gjennomgått. Mer om forordningen finner du i KI-forordningen for klinikere.

Inntil det finnes en felles norm, er det lurt at klinikken velger én praksis og følger den likt. Uansett merking er det du som har godkjent notatet, og du som har ansvaret for det.

Hva gjør du når du finner en feil?

Før notatet er lagret: rett feilen i utkastet. Det er nettopp dette gjennomlesingen er til for.

Etter at notatet er lagret: journalen skal rettes, ikke slettes. Helsepersonelloven § 42 sier at retting skjer ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse tilføyes, og at retting ikke skal skje ved at opplysninger slettes (helsepersonelloven § 42).

Feil som går igjen: noter dem og si fra til leverandøren. Produsenter av medisinsk utstyr skal ha et system for å overvåke utstyret etter at det er kommet på markedet, og planen skal blant annet omfatte klager fra brukere (DMP: overvåking etter markedsføring). Helsedirektoratet anbefaler også at virksomheten følger med på gjentakende feil som alle brukerne bør kjenne til (faktaarket, kapittel 9).

Alvorlige hendelser: er verktøyet medisinsk utstyr, og har en feil ført til, eller kunne ha ført til, død eller alvorlig forverring av en pasients helse, har virksomheten meldeplikt. Meldingen sendes via melde.no, og DMP sender den videre til produsenten (DMP: melde fra om alvorlige hendelser; DMP: alvorlige hendelser med medisinsk utstyr). Ta med navnet på verktøyet, produsenten, versjon eller UDI og en beskrivelse av hva som skjedde, men ikke personsensitive opplysninger. Er du i tvil om en hendelse er meldepliktig, oppfordrer DMP til å melde.

Følg i tillegg klinikkens egne rutiner for avvik. Om hvilke funksjoner et verktøy får ha i de ulike risikoklassene, kan du lese i CE-merket KI-journalverktøy: klasse I og IIa.

Gjennomlesing er en del av arbeidsflyten

Gjennomlesingen tar tid, og den tiden må regnes med når klinikken vurderer gevinsten av verktøyet. Studiene av tidsbruk viser beskjedne gjennomsnittlige gevinster, se hva forskningen viser om tidsbesparelse. Skal klinikken i gang, finner du rutinen for gjennomlesing som ett av punktene i sjekklisten for innføring.

I Skrift.md er alt som lages et utkast som du leser gjennom, retter og godkjenner før noe lagres i journalen, og transkripsjonen vises underveis i samtalen. Opplæringsvideoene til Skrift.md viser blant annet hva du gjør med utkastet etter konsultasjonen.