Er det lov å bruke KI til journalføring? Reglene forklart

Ja. Helsedirektoratet skriver at KI kan brukes som støtte når journalen skal føres, men bruken må være forsvarlig, verktøyet må være egnet og trygt, og helsepersonellet må ha kontroll på det som havner i journalen. Rådene står samlet i faktaarket «Trygg bruk av KI i dokumentasjon av helsehjelp (tale-til-utkast)», som Normen lanserte i juni 2026 (sist faglig endret 8. mai 2026).

Under går vi gjennom hva reglene og rådene sier, punkt for punkt, med lenke til kilden. Artikkelen forklarer regelverket. Den erstatter ikke en konkret vurdering i din virksomhet.

Kort oppsummert

• Lovlig: KI kan brukes som støtte i journalføringen. Behandlingsgrunnlaget er dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40.
• Ansvar: Helsepersonellet har alltid ansvaret for innholdet i journalen. Hele utkastet skal leses gjennom før det lagres.
• Verktøy: Bruk verktøy som er laget for dokumentasjon av helsehjelp, ikke åpne, generelle KI-verktøy som ChatGPT.
• CE-merking: Er verktøyet medisinsk utstyr, må det være CE-merket før det tas i bruk.
• Sletting: Lydopptak, råfil og tekstutkast skal slettes senest når journalnotatet er godkjent.
• Ingen trening: Opplysningene kan ikke brukes til å trene KI-modeller med grunnlag i dokumentasjonsplikten.
• Samtykke: Kreves ikke, men pasienten bør informeres og kan be om at KI ikke brukes.
• Virksomheten: Trenger databehandleravtale, risikovurdering, en plan for bruken og opplæring.

Hva er tale-til-utkast?

Faktaarket handler om KI-verktøy som skriver utkast til journalnotat ut fra det som blir sagt i konsultasjonen. Slike verktøy kalles ofte tale-til-tekst, tale-til-notat eller tale-til-sammendrag. Helsedirektoratet bruker ordet tale-til-utkast, fordi verktøyet ikke lager et ferdig notat, men et utkast som helsepersonellet må kontrollere og ferdigstille.

Målgruppen er små virksomheter som fastlegekontor, avtalespesialister, psykologer og fysioterapeuter. Faktaarket kan også brukes av større virksomheter, for eksempel hjemmetjenesten i kommunene. Det tar utgangspunkt i journalføring, men Helsedirektoratet skriver at mange av rådene også gjelder når KI brukes til henvisninger og attester. Ekstrafunksjoner utover selve journalutkastet dekkes ikke.

Hva er det rettslige grunnlaget?

Helsedirektoratets veiledningstjeneste for KI, som drives sammen med Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helsetilsynet, har svart på dette. Behandlingsgrunnlaget er dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven § 39 og § 40, sammen med personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 nr. 1 bokstav c, d eller e og artikkel 9 nr. 2 bokstav h. Det er helsepersonellet som avgjør hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige og skal inn i det endelige notatet.

Veiledningstjenesten svarer også på hva som gjelder for lydopptaket og den rå transkripsjonen, som kalles råfil:

• De kan oppbevares til helsepersonellet har vurdert hva som er relevant og nødvendig, og opplysningene er skrevet inn i journalen. Fram til da regnes de som en del av journalen, jf. pasientjournalforskriften § 12.
• Journalnotatet skal skrives uten ugrunnet opphold og dateres og signeres av den som har gitt helsehjelpen (pasientjournalforskriften § 10). Ved signering må innholdet kvalitetssikres.
• Det som ikke kommer med i notatet, er overskuddsinformasjon og må slettes når notatet er kvalitetssikret og ferdigstilt.

Personvernsiden er nærmere forklart i GDPR og KI i helsetjenesten.

Må pasienten samtykke?

Nei. Faktaarket sier at det ikke er nødvendig å be pasienten om samtykke til bruk av tale-til-utkast i journalføringen. Veiledningstjenesten begrunner det med at samtykket til helsehjelpen også omfatter bruk av KI-verktøy, på samme måte som journalsystemet og annen teknologi.

Pasienten bør likevel få vite at samtalen tas opp og at KI brukes. Vil pasienten ikke at verktøyet brukes, bør du ta hensyn til det og føre journal på vanlig måte. Forslag til plakattekst og muntlig informasjon finner du i Informere pasienten om KI og lydopptak.

Hvem har ansvaret hvis notatet blir feil?

Helsepersonellet. Faktaarket er tydelig: helsepersonell har alltid ansvaret for innholdet i journalen, og bruk av KI endrer ikke dette ansvaret. Du må alltid gå gjennom utkastet og gjøre nødvendige endringer før teksten kan inngå i journalen. Helsedirektør Cathrine M. Lofthus sa det slik da faktaarket ble lansert: «Helsepersonell har ansvar for innhaldet i journalen, og må sikre at KI-generert tekst er korrekt før han blir lagra» (Helsedirektoratet 8.6.2026).

Virksomheten har et eget ansvar. Den skal velge verktøy og etablere arbeidsmåter som gjør helsepersonellet i stand til å yte forsvarlig helsehjelp. Det betyr en plan for bruken, nødvendig opplæring og oppfølging av avvik og erfaringer.

Kan jeg bruke ChatGPT til journalnotater?

Nei, ikke med pasientopplysninger. Faktaarket sier to ting om valg av verktøy (kapittel 3):

1. Bruk KI-verktøy som er laget for dokumentasjon av helsehjelp. Da vet leverandøren at verktøyet brukes til helseopplysninger og kan legge til rette for at de behandles trygt.
2. Ikke bruk åpne, generelle KI-verktøy, som ChatGPT, til å behandle pasientopplysninger.

KI-vettreglene forklarer hva et verktøy på åpen plattform er: et verktøy som kan brukes uten innlogging eller med en privat brukerkonto. Lydopptaket, råfilen og utkastet er pasientopplysninger som må beskyttes.

Må KI-verktøyet være CE-merket?

Ja, hvis verktøyet er medisinsk utstyr. Faktaarket sier at et KI-verktøy kan være medisinsk utstyr dersom det brukes på mennesker for medisinske formål, og at det da må ha nødvendig CE-merking før det tas i bruk. DMP skriver at programvare, med eller uten KI, er medisinsk utstyr når den har et medisinsk formål (DMP).

Det er produsenten som vurderer om programvaren er medisinsk utstyr, og hvilken risikoklasse den hører til. Klassen avgjør blant annet om et uavhengig meldt organ må involveres:

DMP har i 2026 sendt spørreskjema til 26 selskaper som selger slike KI-verktøy, og satt i gang tilsyn med 8 av dem, ifølge NRK 1.7.2026. Sjekk derfor selv: Les leverandørens samsvarserklæring og bruksanvisning, se hva verktøyet er ment å brukes til, og bruk det innenfor det formålet. Forskjellen på klassene er forklart i CE-merket klasse I eller IIa.

Hva skal skje med lydopptaket og råfilen?

De skal slettes. Veiledningstjenesten skriver at det etter Helsedirektoratets oppfatning ikke er adgang til å oppbevare lydopptak eller råfil etter at helsehjelpen er avsluttet og journalnotatet er ferdigstilt, med mindre noe annet er særlig bestemt i lov eller forskrift. Faktaarket sier at lydopptak, råfil og tekstutkast skal slettes senest ved godkjenning i journal.

Om trening skriver veiledningstjenesten: «Ingen data kan eller skal brukes til re-trening av modell eller til andre formål med hjemmel i dette rettslige behandlingsgrunnlaget.» Skal opplysningene lagres eller brukes til noe nytt, trengs et eget behandlingsgrunnlag.

I praksis bør du vite:

• når leverandøren sletter lydopptak, transkripsjon og utkast, og om du kan slette dem selv når notatet er godkjent
• om noe av dette havner i logger, sikkerhetskopier eller andre steder
• at leverandøren ikke bruker opplysningene til å trene eller forbedre modeller
• om verktøyet har manuelle steg, for eksempel kopiering, slik at du må passe på at riktig tekst havner i riktig pasients journal

Slik kvalitetssikrer du utkastet før det lagres

Faktaarket har en egen liste over steg (kapittel 7). Den kan brukes som rutine på kontoret.

Under konsultasjonen

1. Sett de kliniske rammene selv. Det er dine faglige vurderinger, ikke KI-utkastet, som skal styre hva som står i journalen.
2. Husk at KI bare får med seg det som sies høyt. Fremtoning, kroppsspråk, alvorlighetsgrad og vurderinger du ikke sier høyt, kommer ikke med. Ta korte egne notater ved behov.
3. Vær ekstra oppmerksom ved utydelig tale, bakgrunnsstøy eller når flere snakker samtidig.

Når du redigerer utkastet

4. Les hele utkastet kritisk og vurder om det gjenspeiler det helsemessig viktige og din kliniske vurdering.
5. Dobbeltsjekk ord som «ikke» og «ingen», legemidler og dosering, allergier, prøver og avtaler. Sjekk at KI ikke har blandet behandler, pasient og pårørende.
6. Rett feil og upresise formuleringer, legg til observasjoner KI ikke kan fange opp, og skriv inn dine egne vurderinger.
7. Fjern tekst som ikke er relevant og nødvendig. KI kan dokumentere mer enn nødvendig og legge inn plausible, men feilaktige detaljer.
8. Kontroller at teksten havner i riktig pasients journal, og at opptak, råfil og utkast blir slettet.

Typiske feil og hvordan du finner dem, står i Hallusinasjoner og utelatelser i KI-notater.

Hva sier KI-vettreglene?

KI-rådet for helse- og omsorgstjenesten har laget ni KI-vettregler for bruk av generativ KI, publisert 15. september 2025:

1. Sett deg inn i virksomhetens interne retningslinjer og tilgjengelige KI-verktøy.
2. Gi aldri fra deg sensitiv informasjon, når du bruker KI-verktøy på åpen plattform.
3. Beskytt din egen, andres og virksomhetens identitet.
4. Sjekk om KI-verktøyet er CE-merket, hvis du skal bruke det til medisinske formål.
5. Gi tydelige instruksjoner og still konkrete spørsmål.
6. Vær kritisk til svarene og sjekk kilder.
7. Husk at du har et ansvar når du sender fra deg KI-generert innhold.
8. Vær åpen om at du bruker KI-verktøy.
9. Hold deg oppdatert. KI-verktøyene utvikler seg raskt.

For tale-til-utkast er særlig regel 1, 4, 7 og 8 relevante: Kjenn rutinene på arbeidsplassen, sjekk CE-merkingen, ta ansvar for det som lagres, og fortell pasienten at du bruker KI.

Hva må virksomheten ha på plass?

Faktaarket viser til regelverket virksomheten må følge i tillegg (kapittel 10):

• Databehandleravtale. Når leverandøren behandler personopplysninger på vegne av virksomheten, er det nødvendig med en databehandleravtale. Leverandøren vil ofte tilby en egen avtale, og Helsedirektoratet har en standardavtale med veileder. Se sjekklisten for databehandleravtale og DPIA.
• Risikovurdering og DPIA. Normen stiller krav til risikovurdering og risikohåndtering, og til vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA).
• Data utenfor EØS. Behandler eller lagrer leverandøren opplysninger i andre land, skal det være i områder som ivaretar personvernet på tilsvarende måte som Norge og EØS. Datatilsynet har en oversikt.
• En plan med kjøreregler. Hvem bruker verktøyet, til hva, og hvordan informeres pasientene? Planen og vurderingene kan inngå i kvalitetssystemet.
• Opplæring. Trygg bruk forutsetter tilstrekkelig kompetanse. Kompetansen skal holdes oppdatert, og nyansatte skal få opplæring.
• Jevnlig gjennomgang. Vurder verktøyet på nytt etter en stund og ved større endringer. Helsedirektoratet ber virksomhetene være forberedt på endringer både i funksjonalitet og i hvordan data behandles.

Et eksempel er Skrift.md, som har databehandleravtale og en ferdig plakat med pasientinformasjon til venterommet, og som oppgir: Data behandles i EU og brukes ikke til trening av KI-modeller. Uansett leverandør bør du sjekke opplysningene mot avtalen dere signerer.

Hva bør dere tenke gjennom i egen praksis?

Faktaarket ber helsepersonell og virksomheter vurdere hva tale-til-utkast betyr i egen praksis (kapittel 8):

• Gevinster. Hva ønsker dere å oppnå, for eksempel bedre kvalitet i journalen, raskere dokumentasjon eller bedre kontakt med pasienten, og hvordan sikrer dere at det faktisk skjer?
• Pasientgrupper. Er det pasienter eller samtaler der dere ikke bør bruke verktøyet? Effekten kan være ulik for en psykolog, en fastlege og en fysioterapeut, og ulik på kontoret og i pasientens hjem.
• Arbeidsflyt. Det er lett å glemme å starte eller stoppe opptaket. Tenk også gjennom når på dagen utkastene skal gås gjennom og godkjennes.
• Ferdigheter. Forslag fra verktøyet kan påvirke hvordan du tenker klinisk, og påvirkningen kan være ulik for nyutdannede og erfarne.
• Tillit. Typiske KI-formuleringer i journalen kan skape usikkerhet om helsepersonellet faktisk har sjekket og godkjent innholdet.

Hva med KI-forordningen?

EUs KI-forordning gjelder ikke i Norge ennå, og regjeringen vil sende en ny norsk KI-lov på høring høsten 2026. Et KI-verktøy for journalføring som er medisinsk utstyr i klasse I uten meldt organ, er normalt ikke et høyrisikosystem etter forordningen. Les mer i KI-forordningen for klinikere.

Skal du velge verktøy, finner du pris og CE-status for de norske alternativene i oversikten over KI-journalverktøy i Norge.