Mindre tid på tastaturet, mer tid til pasienten: En guide til KI i primærhelsetjenesten

Innledning

Hverdagen i primærhelsetjenesten preges av et velkjent og voksende problem: Dokumentasjonskrav og administrative oppgaver spiser opp den tiden som egentlig skulle vært brukt på pasientene. For en fysioterapeut eller manuellterapeut kan opptil 49 % av arbeidstiden gå med til notatskriving, forsikringsbekreftelser og refusjonskrav. For fastleger er kveldsarbeid med epikriser og henvisninger ofte regelen heller enn unntaket – en direkte årsak til økt tretthet og utbrenthet.

Men et massivt teknologisk skifte er i gang. Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger bare et fjernt fremtidsløfte; det er nå integrerte, brukervennlige verktøy som aktivt fjerner «tidstyvene» i norske klinikker. For helsepersonell betyr dette en mulighet til å flytte blikket fra dataskjermen og tilbake til mennesket i behandlingsrommet.

Denne artikkelen gir deg innsikt i hvordan KI-tjenester fungerer i praksis, og en oversikt over de mest sentrale verktøyene som nå er tilgjengelige for fysioterapeuter, manuellterapeuter og fastleger.

Slik fungerer «Ambient Clinical Intelligence» i praksis

Tidligere talegjenkjenning krevde at du dikterte systematisk med kommandoer for punktum og avsnitt. Dagens KI-tjenester bygger derimot på «Ambient Clinical Intelligence» – omgivende klinisk intelligens.

I praksis betyr dette at systemet fungerer som en passiv, digital assistent som lytter til den naturlige samtalen mellom deg og pasienten under hele konsultasjonen. Ved hjelp av avanserte språkmodeller (NLP) filtrerer KI-en ut småprat, gjenkjenner medisinsk terminologi, og forstår den kliniske konteksten. En uformell beskrivelse fra pasienten om smerteutstråling oversettes sømløst til korrekt fagterminologi.

Deretter strukturerer KI-en automatisk informasjonen inn i anerkjente formater, som for eksempel et SOAP-notat (Subjektivt, Objektivt, Analyse/Vurdering, Plan).

Når pasienten forlater rommet, foreligger det allerede et strukturert utkast som terapeuten eller legen kun trenger å lese gjennom, kvalitetssikre og godkjenne – før det eksporteres direkte til pasientjournalen (EPJ). Dette minimerer skjermtiden drastisk.

Verktøyene som leder an i Norge

Det har vokst frem flere solide aktører som er tilpasset de strenge kravene i det norske helsevesenet. For helsepersonell er det avgjørende å velge en plattform som integreres godt med eksisterende fagsystemer og som forstår det spesifikke fagspråket.

Skrift.md: Bredest funksjonspalett

Skrift.md har bygget en plattform med spesielt fokus på kommunehelsetjenesten og lavterskeltilbud, med funksjoner som går utover ren transkribering:

• Rollebasert notatgenerering – Automatisk tilpasning til fastleger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, jordmødre og helsesykepleiere
• Pasientinnsjekk med PROMs – Pasienter fyller ut vurderingsskjemaer (MADRS, GAF, PHQ-9, m.fl.) før timen via sikker lenke
• Videokonsultasjon med integrert KI-transkripsjon
• Tolkemodul med 50+ språk og toveis-oversettelse
• Smart Edit – Stemmebasert redigering av notater
• PLO-meldinger generert automatisk fra konsultasjonsnotatet

Personvern: AES-256-kryptering, automatisk sletting innen 24 timer, EU/EØS-databehandling. CE-merking som klasse I pågår.

Pris: 499 kr/mnd inkl. mva for ubegrenset bruk – lavest fast pris i markedet.

Les vår fulle anmeldelse av Skrift.md →

Journalia: Rask integrasjon og CE-merking

Journalia er et Oslo-basert selskap som nylig hentet 1 million USD i risikokapital, og er i bruk hos over 500 klinikere på tvers av 20+ spesialiteter – inkludert samarbeid med Dr. Dropin. Plattformen er CE-merket som klasse I medisinsk programvare.

Journalia skiller seg ut med dyp integrasjon mot etablerte journalsystemer som EG Pasientsky og Pridok. Ved å bruke Journalia kan klinikeren overføre notatet med ett enkelt klikk. Inkluderer gratis mikrofon, KI-tolkefunksjon og støtte for norsk, engelsk og finsk.

Personvern: Lyd lagres ikke. Data slettes automatisk etter 48 timer. Ingen modelltrening på brukerdata.

Noteless: Skandinavias raskest voksende

Noteless er den mest brukte løsningen i det norske markedet, med over 3 000 klinikere og 3 millioner behandlede konsultasjoner. Mer enn én av fire norske fastleger bruker nå Noteless. Selskapet sikret nylig €3,5 millioner i en seed-runde for europeisk ekspansjon.

Noteless markedsfører seg med slagordet «Vanish the paperwork» og har et unikt fokus på personalisering. Gjennom et eget «tilpasningsbibliotek» lærer KI-en seg den enkelte behandlers unike skrivestil. Ekstremt dyktig på norske dialekter.

Sertifiseringer: ISO 27001. Dype integrasjoner med Pridok og CGM.

Medbric (Aila): Forskningsforankret og CE-godkjent

AI-agenten Aila fra Medbric er allerede dypt integrert i journalsystemet CGM Pridok. Medbric springer ut fra NorwAI-miljøet ved NTNU og ble CE-godkjent som klasse I medisinsk utstyr i desember 2025. NorwAI-partner fra januar 2026.

Personvern: Lydopptak slettes umiddelbart etter at notatet er ferdigstilt.

Sammenlikningstabell

Alternative løsninger

Utover de fire store finnes det løsninger tilpasset spesifikke behov:

• Vidd Medical – Retter seg mot miljøer med ekstreme sikkerhetskrav som psykiatri og rus, med lokal databehandling hvor data aldri forlater sykehusets interne nettverk (brukes bl.a. på Diakonhjemmet og Ahus).
• Helseboka – «Mobil først»-tilnærming med journal som synkronisere mot andre fagsystemer.

For fysioterapeuter spesielt er det også internasjonale spesialverktøy under oppseiling: Zerapy (kamerabasert bevegelsesanalyse), ScribePT og PatientNotes (SOAP-formatering for muskel- og skjelettplager), FlokHealth (AR-veiledet trening) og AI.Physio (evidensbaserte treningsplaner).

Målbare tidsbesparelser og kvalitetsløft

Effekten av å ta i bruk KI-tjenester er ikke bare teoretisk – den er målbar og betydelig:

Disse gevinstene forgrener seg også ut i det bredere helsesystemet. SINTEF-prosjektet «AI for General Practitioners» ser på hvordan norske språkmodeller kan hjelpe fastleger med å navigere kliniske retningslinjer. Myndighetene peker på at presise tilbakemeldinger og epikriser fra primærhelsetjenesten – som KI nå gjør det enklere å produsere – forhindrer unødvendige etterkontroller på sykehusene.

Etikk, personvern og faglig ansvar

Selv om teknologien er kraftfull, er terapirommet et sensitivt domene. Det medisinske og juridiske ansvaret kan ikke delegeres til en maskin.

Faglig ansvar

Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og The Chartered Society of Physiotherapy (CSP) har vært tydelige: Behandleren har alltid det endelige faglige ansvaret for at journalen er korrekt. KI-verktøy er ikke ufeilbarlige – det er et absolutt krav at klinikeren leser over og kvalitetssikrer notatet før det journalføres.

Personvern og Normen

Før programvare tas i bruk, må helsepersonell sikre at løsningen oppfyller «Normen», bransjestandarden for informasjonssikkerhet i helsesektoren:

• Informer pasienter – Bruk informasjonsplakater på venterommet og noter samtykke i journalen
• Velg trygge leverandører – Krev databehandleravtale (DPA), europeisk databehandling og tydelige slettingsrutiner. Vurder om CE-merking som medisinsk utstyr er viktig for din praksis
• Dataminimering – Velg verktøy som praktiserer automatisk sletting (f.eks. 24–48 timer) og burn-on-read-prinsipper

Med EUs kommende KI-forordning (AI Act) vil bruken av helsedata regnes som «høyrisiko», noe som krever at klinikker inngår avtaler med leverandører som setter pasientsikkerhet og «privacy by design» i høysetet.

Les vår GDPR-guide for KI i helsesektoren →

Oppsummering

For fastleger, fysioterapeuter og manuellterapeuter representerer innføringen av KI i journalføringen en sjelden mulighet til å vinne tilbake kontrollen over egen arbeidsdag. Verktøy som Noteless, MediVox, Skrift.md, Journalia og Medbric beviser at det er fullt mulig å redusere tiden brukt på administrasjon betraktelig, uten å kompromisse med kvaliteten på den medisinske dokumentasjonen. Valg av verktøy avhenger av EPJ-system, budsjett, og hvilke funksjoner som er viktigst for din praksis.

Så lenge teknologien benyttes med et bevisst forhold til personvern og faglig ansvar, er resultatet utvetydig positivt: Mindre tid bak en skjerm, og mer tid til tilstedeværende, lyttende pasientbehandling.

Se alle KI-verktøy i vår database →

---

Referanser: SpryPT (2026), Noteless.com, SINTEF «AI for General Practitioners», Regjeringen.no «Effekten av å fjerne tidstyver i sykehus», Fysio.no «KI i klinisk praksis», Journalia.no, Skrift.md, CompuGroup Medical (Medbric), Norway Health Tech, Vidd Medical, Helseboka.