KI-journalføring i primærhelsetjenesten: slik gjør du det trygt

Fastleger, fysioterapeuter og manuellterapeuter kan bruke KI til å lage utkast til journalnotat fra konsultasjonen, så lenge bruken er forsvarlig, verktøyet er egnet og trygt, og du har kontroll på det som havner i journalen. Det er kjernen i Helsedirektoratets faktaark om tale-til-utkast fra mai 2026, som er skrevet for små virksomheter som fastlegekontor, avtalespesialister, psykologer og fysioterapeuter (faktaarket, kapittel 1 og 2).

Denne guiden viser hvordan arbeidsflyten kan se ut i praksis, hva pasientene bør få vite, og hvordan notatet kommer trygt inn i journalen. Den er ikke en gjennomgang av leverandører. Verktøyene, prisene og CE-merkingen finner du i oversikten over KI-journalverktøy i Norge.

Hvor mange bruker KI-journalføring i dag?

Fastlegene ligger langt foran resten av helsetjenesten. Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse, gjennomført av Verian høsten 2025 og publisert i mars 2026, spurte om verktøy som lager forslag til journalnotat basert på lydopptak fra konsultasjoner (rapporten, figur 10.5b):

I alt hadde 61 % av fastlegene tilgang til eller brukte slike verktøy. Utvalget av fastleger var lite, 177 svar, så tallene har en viss usikkerhet. Helsedirektoratet skriver i årsrapporten for allmennlegetjenesten at «Allmennlegene har i stor grad omfavnet KI-systemer som kan ta opp pasientsamtaler og lage utkast til journalnotater» (kapittel 7.1). Flere tall og utviklingen over tid står i KI på legekontoret i tall 2026.

Blant fysioterapeuter og manuellterapeuter har de fleste altså ennå ikke tilgang. Rådene fra Helsedirektoratet gjelder likevel like mye for dem.

Hva sier Helsedirektoratet?

Faktaarket «Trygg bruk av KI i dokumentasjon av helsehjelp (tale-til-utkast)» ble vedtatt 8. mai 2026 som et faktaark til Normen. Hovedpunktene er:

• Det er lov. KI kan brukes som støtte når journalen skal føres, så lenge bruken er forsvarlig, verktøyet er egnet og trygt, og helsepersonellet har kontroll på det som havner i journalen (kapittel 2).
• Ikke hvilket som helst verktøy. Bruk verktøy som er laget for dokumentasjon av helsehjelp, ikke åpne, generelle KI-verktøy som ChatGPT. Er verktøyet medisinsk utstyr, må det ha nødvendig CE-merking (kapittel 3).
• Ansvaret er ditt. Helsepersonellet har alltid ansvaret for innholdet i journalen og må gå gjennom utkastet før teksten lagres. Virksomheten har ansvaret for valg av verktøy, en plan for bruken, opplæring og oppfølging av avvik (kapittel 4).
• Samtykke er ikke nødvendig, men pasienten bør informeres, og den som ikke ønsker at KI brukes, bør få journalen ført på vanlig måte (kapittel 5).
• Kontroller før lagring, og slett lydopptak, råfil og tekstutkast senest når notatet er godkjent i journalen (kapittel 7).

Rettsgrunnlaget er dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40, ifølge Helsedirektoratets veiledningstjeneste for KI. Veiledningstjenesten skriver også at lydopptak og råfil må slettes når journalnotatet er kvalitetssikret og ferdigstilt, og at data ikke kan brukes til å trene modeller med hjemmel i dette grunnlaget (spørsmål og svar fra veiledningstjenesten). Reglene er forklart nærmere i Er det lov å bruke KI til journalføring?

Slik ser arbeidsflyten ut på fastlegekontoret

Før timen. Informasjon om KI-bruken henger på venterommet eller står i timebekreftelsen. Sjekk om pasienten tidligere har sagt nei til opptak. Faktaarket ber dere tenke gjennom hvordan slike ønsker følges opp ved senere konsultasjoner.

Under konsultasjonen. Start opptaket og si kort fra til pasienten. Snakk som vanlig, men si funn og målinger høyt når du undersøker, og si vurderingen din høyt hvis den skal med. KI får bare med seg det som blir sagt, ikke pasientens fremtoning, kroppsspråk eller vurderinger du ikke sier høyt (kapittel 7). Ta korte egne notater når noe viktig ikke blir sagt, og stopp opptaket når samtalen er over.

Etter konsultasjonen. Velg notattype, les hele utkastet og rett det. Kontroller særlig ord som «ikke» og «ingen», legemidler og doser, allergier, prøver og avtaler, og at pasient og pårørende ikke er blandet sammen. Legg til din egen vurdering og plan. Bruker du tidstakst, sjekk at varigheten stemmer: fra 1. juli 2026 kan takst 2cd tas per påbegynte fem minutter i stedet for per påbegynte 15 minutter (Helfo).

Andre dokumenter. Mange verktøy lager også utkast til henvisninger, sykmeldinger og erklæringer. Helsedirektoratet påpeker at helsepersonellet har det samme ansvaret for innholdet i slike dokumenter (kapittel 1), og årsrapporten for allmennlegetjenesten nevner legeerklæringer som lages helt eller delvis med slike løsninger, som en egen utfordring. Les dem like nøye som journalnotatet.

Telefon og video. Prinsippene er de samme, men pasienten ser ikke plakaten. Si derfor alltid kort fra muntlig før du starter opptaket.

Slik ser arbeidsflyten ut for fysioterapeuter og manuellterapeuter

Helsedirektoratet påpeker at effekten av tale-til-utkast kan være ulik for en psykolog, en fastlege og en fysioterapeut, og ulik på kontoret og hjemme hos pasienten (kapittel 8). Noen forskjeller er verdt å planlegge for:

• Mye skjer uten ord. Undersøkelse og behandling er ofte praktisk. Si tester, funn og målinger høyt, for eksempel bevegelsesutslag, kraft og hva som provoserer smerte, ellers kommer de ikke med.
• Behandlingsserier. Oppfølgingsnotater i en serie blir fort like. Sjekk at notatet beskriver akkurat denne timen: hva som ble gjort, hvordan pasienten responderte, og hva som endres.
• Støy og bevegelse. Treningssal og hjemmebesøk gir mer bakgrunnslyd og flere stemmer. Verktøyene kan fungere dårligere ved bakgrunnsstøy og når flere snakker samtidig (kapittel 7).
• Gruppetimer. Når flere pasienter er til stede, kan opplysninger om andre havne i utkastet. Journalen skal bare inneholde det som er relevant og nødvendig for den enkelte pasienten (helsepersonelloven § 40).
• Rapport til henvisende lege. Utkast til epikrise eller rapport til fastlegen må leses like nøye som journalnotatet.

Dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven gjelder alle som yter helsehjelp, så kravene til gjennomlesing og innhold er de samme som for leger (helsepersonelloven § 39). Velg et verktøy som har maler for faggruppen din. Skrift.md har for eksempel egne roller for fysioterapeut og manuellterapeut, og en fysioterapeut får blant annet maler for førstegangskonsultasjon og oppfølgingsnotat. Mer om faggruppene: KI-journalføring for fysioterapeuter og manuellterapeuter.

Hva skal pasienten få vite?

Helsedirektoratet anbefaler å være åpen om bruken av KI og foreslår at pasienten får vite dette (kapittel 6):

• at KI er et hjelpemiddel og ikke erstatter dine vurderinger
• hva verktøyet gjør, for eksempel at det tar et lydopptak som slettes og lager et utkast som du leser gjennom og ferdigstiller
• at taushetsplikt og personvern ivaretas
• at pasienten kan be om at verktøyet ikke brukes
• hvor pasienten kan få mer informasjon

Tilpass informasjonen til pasienten. For noen holder en kort setning, andre trenger mer. En plakat på venterommet og en kort muntlig beskjed når timen starter, dekker de fleste. Sier pasienten nei, skriver du notatet selv. Ferdige tekster og råd om reservasjon finner du i pasientinformasjon ved lydopptak, og bruker du Skrift.md, kan Skrift.md sin pasientplakat lastes ned i A4 og A3.

Gjennomlesing er det viktigste steget

KI-utkast kan mangle viktige opplysninger, gjengi noe feil eller ta med noe som ikke ble sagt. I en britisk simuleringsstudie fra allmennpraksis var utelatelser den vanligste feilen (Draper mfl., BMJ Health and Care Informatics 2026). I en amerikansk studie fikk notater fra 11 KI-verktøy lavere kvalitetsskår enn notater skrevet av mennesker på alle ti områdene som ble målt, i fem simulerte konsultasjoner (Reddy mfl., Annals of Internal Medicine 2026).

Norske fastleger som ble intervjuet om bruken, fortalte at verktøyet sparte dem for mye tid og reduserte stress, men at enkelte transkripsjonsfeil og hallusinasjoner viste behovet for nøye gjennomlesing (Nassehi, Hetlevik og Breivold, Scandinavian Journal of Primary Health Care 2026). Helsedirektoratet nevner også automatiseringsbias, altså at man stoler for mye på teksten, som en utfordring i allmennlegetjenesten.

Sett av tid til gjennomlesingen og gjør den mens konsultasjonen er fersk i minnet. Den fullstendige sjekklisten står i feil i KI-notater: slik leser du gjennom utkastet.

Forventningene til spart tid bør være realistiske. I en stor amerikansk studie var bruk av KI-assistent forbundet med 16 minutter mindre dokumentasjonstid per åtte planlagte pasienttimer, og effekten var størst i allmennmedisin (Rotenstein mfl., JAMA 2026).

Hvordan kommer notatet inn i journalen?

Det finnes tre hovedveier fra KI-verktøyet til journalsystemet:

Uansett vei minner faktaarket om de manuelle stegene: riktig tekst skal inn i riktig pasients journal, og lydopptak, råfil og tekstutkast skal slettes senest ved godkjenning. Spør leverandøren når lyd, transkripsjon og utkast faktisk slettes.

For Skrift.md gjelder dette: Kopier notatet inn, eller bruk Chrome-utvidelsen som fyller notatseksjonene inn i nettbaserte journalsystemer (blant annet Pridok, WebMed, PatientSky, Helseboka og Aidn). Ingen direkte API-integrasjon. Flere journalsystemer har også fått egne innebygde KI-assistenter. Hvilke verktøy som passer med journalsystemet ditt, ser du i verktøyoversikten.

Hvilket verktøy passer i primærhelsetjenesten?

Stilt opp mot Helsedirektoratets råd bør verktøyet:

• være laget for helsetjenesten og CE-merket hvis det er medisinsk utstyr
• ha databehandleravtale og tydelige opplysninger om hvor data behandles og når de slettes
• ikke bruke pasientdata til å trene modeller
• ha maler for faggruppen din og en praktisk vei inn i journalsystemet du bruker
• støtte språkene pasientene dine snakker
• ha en tydelig pris, med og uten mva, og binding

Skrift.md er ett av verktøyene som er laget for norsk primærhelsetjeneste, se profilen av Skrift.md. Prøv gjerne flere verktøy i en prøveperiode før du bestemmer deg.