KI-journalføring for fysioterapeuter og manuellterapeuter

Ja, fysioterapeuter og manuellterapeuter kan bruke KI til å lage utkast til journalnotater. Kravene er de samme som for annet helsepersonell: verktøyet skal være laget for helseopplysninger, det skal være CE-merket hvis det er medisinsk utstyr, og du leser gjennom og retter utkastet før det lagres i journalen. Helsedirektoratets faktaark om tale-til-utkast nevner fysioterapeuter særskilt i målgruppen.

Faget ditt har likevel noen særtrekk som krever oppmerksomhet. Mye av det viktigste i en fysioterapitime blir ikke sagt høyt, behandlingen går ofte over mange timer, og manuellterapeuter henviser selv til bildediagnostikk. Her går vi gjennom reglene, de faglige fallgruvene og hva du bør sjekke før du velger verktøy.

Hvor mange fysioterapeuter bruker KI i journalføringen?

Foreløpig få. I Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025 svarte 77 prosent av fysio- og manuellterapeutene at de ikke har tilgang til verktøy som lager forslag til journalnotat fra lydopptak av konsultasjonen. Snittet for alt helsepersonell med pasientkontakt var 66 prosent, og bare 4 prosent brukte slike verktøy regelmessig. Blant fastlegene brukte 41 prosent dem regelmessig.

Undersøkelsen ble gjort blant fastleger og ansatte i utvalgte kommuner og helseforetak. Fysioterapeuter i privat praksis er derfor ikke nødvendigvis godt representert, og tallet sier mest om ansatte fysioterapeuter. Flere tall finner du i rapporten KI på legekontoret i tall 2026.

Er det lov å bruke KI til journalen i fysioterapi?

Ja. Helsedirektoratet skriver i faktaarket om tale-til-utkast at KI kan brukes som støtte når journalen føres, så lenge bruken er forsvarlig, verktøyet er egnet og trygt, og helsepersonellet har kontroll på det som havner i journalen. Journalplikten er den samme som før:

• Helsepersonelloven § 39 pålegger den som yter helsehjelp å føre journal for hver pasient.
• Helsepersonelloven § 40 krever at journalen føres i samsvar med god yrkesskikk, inneholder relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og er lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
• Pasientjournalforskriften § 10 krever at opplysningene nedtegnes uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt, og at notatet dateres og signeres av den som ga helsehjelpen.

Faktaarket sier også at du ikke skal bruke åpne, generelle KI-verktøy som ChatGPT til pasientopplysninger, og at verktøyet må være CE-merket før det tas i bruk hvis det er medisinsk utstyr. Ansvaret for innholdet i journalen er ditt, også når et KI-verktøy har skrevet utkastet. Les mer i Er det lov å bruke KI til journalføring?

Hva er særlig for journalen i fysioterapi og manuellterapi?

Pasientjournalforskriften § 6 lister opp det journalen typisk skal inneholde: pasientens egen beskrivelse, sykehistorie, symptomer, funn og vurderinger og plan for behandlingen. Et KI-verktøy lager utkastet fra det som blir sagt i rommet. I en fysioterapitime er det ofte nettopp funnene som ikke blir sagt.

Undersøkelse og tester

Helsedirektoratet påpeker at KI bare får med seg det som sies høyt, og at du kan få mer ut av verktøyet ved å si mer høyt under undersøkelsen. Det du ser og kjenner med hendene, kommer altså ikke med av seg selv. For deg betyr det:

• Si funnene høyt mens du undersøker, eller dikter dem rett etterpå: inspeksjon, bevegelighet, kraft, palpasjon, nevrologiske funn og hvilke tester du gjorde, med resultat.
• Kontroller negative funn særskilt. Faktaarket nevner ord som «ikke» og «ingen» blant det som lett blir feil, og et negativt testfunn som blir positivt i notatet, er en alvorlig feil.
• Sjekk side og nivå. Høyre og venstre, og hvilket ledd eller segment det gjelder, må stemme med det du faktisk fant.
• Sjekk at verktøyet ikke har blandet sammen det pasienten sa, og det du selv konkluderte med.

Behandlingsserier og oppfølgingsnotater

Mange pasienter går til en serie behandlinger. Oppfølgingsnotatet skal vise hva som er endret siden sist, hva du gjorde i dag, hvordan pasienten responderte og planen videre. Standardiserte måleinstrumenter, som PSFS eller Oswestry, gjør det lettere å vise endring over tid, og noen verktøy lar pasienten fylle dem ut før timen.

Mange KI-verktøy sletter lydopptak og transkripsjon kort tid etter timen. Verktøyet husker da ikke forrige behandling, og sammenhengen i serien må komme fra journalen din, ikke fra KI-en.

Epikrise

Når en serie avsluttes, skal fastlegen eller henviseren ofte ha en epikrise. Et utkast laget fra dagens time dekker ikke hele forløpet. Grunnlaget må være det som står i journalen, for eksempel et utdrag fra journalsystemet som du legger inn i verktøyet. Kontroller at forløp, funn, tiltak og råd stemmer før du sender.

Henvisning til bildediagnostikk

Manuellterapeuter og kiropraktorer kan rekvirere undersøkelser ved private røntgenvirksomheter med refusjon fra Helfo. Forskriften om stønad til slike virksomheter setter som vilkår at undersøkelsen er rekvirert av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser har manuellterapeuter i målgruppen, og sier at enhver radiologisk henvisning må inneholde de viktigste anamnestiske opplysningene, funn ved klinisk undersøkelse og en aktuell problemstilling.

Et KI-utkast kan hjelpe med strukturen, men det kan ikke vurdere om bildene er nødvendige. Beslutningen om å henvise og spørsmålet du stiller radiologen, er dine.

Databehandleravtale og risikovurdering i en liten klinikk

Mange fysioterapeuter driver for seg selv eller i små fellesskap. Kravene til personvern og informasjonssikkerhet gjelder fullt ut, og faktaarket er skrevet nettopp for små virksomheter. Dette bør være på plass før første opptak:

• Databehandleravtale. Når leverandøren behandler personopplysninger på vegne av deg, trenger du en databehandleravtale. Helsedirektoratet har en standard databehandleravtale med veileder, og Normen har et eget faktaark om bruk av databehandler.
• Avklart dataansvar. Pasientjournalforskriften § 3 sier at all behandling av helseopplysninger må kunne knyttes til en dataansvarlig. Deler dere lokaler, men driver hvert sitt foretak, må dere avklare og skrive ned hvem som er ansvarlig for hva.
• Risikovurdering. Normen krever risikovurdering, og faktaarket viser til vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) som et viktig verktøy. Normen har en egen veileder for små helsevirksomheter.
• Data utenfor EØS. Behandles eller lagres opplysningene i andre land, skal det være land som gir et tilsvarende personvern, jf. Datatilsynets oversikt.
• Sletting. Lydopptak, rå transkripsjon og tekstutkast skal slettes senest når notatet er godkjent i journalen, og data skal ikke brukes til å trene KI-modeller.
• Refusjon. Har du driftsavtale, må refusjonskravene til Helfo kunne dokumenteres, og Helfo gjør etterkontroller. Journalen er da også grunnlaget for takstene du krever.

Se Databehandleravtale og DPIA for KI-skriveassistent for en sjekkliste.

Hva skal pasienten få vite?

Du trenger ikke be om samtykke til at KI brukes i journalføringen, men pasienten bør informeres om at samtalen tas opp og at KI brukes. Vil pasienten ikke det, fører du journalen på vanlig måte. Faktaarket anbefaler å fortelle at KI er et hjelpemiddel, at opptaket slettes, at du leser gjennom og ferdigstiller notatet, og at pasienten kan si nei.

Tenk også gjennom situasjoner der opptak passer dårlig. I en treningssal eller en gruppetime fanger verktøyet opp andre pasienter enn den du dokumenterer for. Ved hjemmebesøk kan pårørende være til stede. Helsedirektoratet nevner selv at effekten kan være ulik om du møter pasienten på kontoret eller hjemme.

En plakat på venterommet gjør informasjonen enkel å gi. Skrift.md sin pasientplakat er ett eksempel, og flere leverandører har tilsvarende. Forslag til formuleringer finner du i Informere pasienten om KI og lydopptak.

Hva tilbyr KI-verktøyene for fysioterapeuter?

De fleste KI-journalverktøy er laget for leger først. Spør derfor konkret før du bestemmer deg:

1. Finnes det maler for førstegangskonsultasjon og oppfølging i ditt fag, eller må du lage dem selv?
2. Kan verktøyet lage utkast til epikrise og henvisning, også til bildediagnostikk?
3. Hvordan kommer notatet inn i journalsystemet du bruker?
4. Hva koster det for en fysioterapeut, er prisen oppgitt med eller uten mva, og er det binding?
5. Hvor behandles dataene, og når slettes lyd, transkripsjon og notat?

To eksempler fra markedet:

• Skrift.md har egne roller for fysioterapeut, manuellterapeut, osteopat og kiropraktor, med notattypene førstegangskonsultasjon og oppfølgingsnotat og utkast til epikrise og radiologihenvisning. Førstegangsnotatet for manuellterapeut har en egen seksjon for pasientens mål, som bare tas med når mål ble omtalt i timen. Skjemaer for muskel og skjelett, som PSFS, ODI, NDI og SPADI, kan sendes til pasienten før timen. Skrift.md har ingen direkte integrasjon med journalsystemene. Du kopierer notatet inn, eller bruker Chrome-utvidelsen som fyller notatseksjonene inn i nettbaserte journalsystemer, blant annet Physica.
• Journalia har ifølge leverandøren et eget abonnement for fysikalske behandlere, maler for blant annet førstegangs- og oppfølgingskonsultasjon og støtte for journalsystemet Physica.

Tabellen bygger på leverandørenes egne opplysninger. Uansett verktøy er alt som lages, utkast, og du leser gjennom hele teksten før den lagres. Slik velger du KI-verktøy for journalnotater har en fullstendig sjekkliste.

Hva vet vi om effekten i fysioterapi?

Lite er fysioterapispesifikt. De største studiene av KI som lager journalutkast, er gjort blant leger, og vi har ikke funnet studier av KI-journalføring i norsk fysioterapi. Det du kan regne med, er det Helsedirektoratet skriver i faktaarket: KI kan gjøre feil, har ikke hele bildet, og kan legge inn plausible, men feilaktige detaljer. En fast rutine for gjennomlesing, med særlig vekt på funn, tester og side, er derfor det viktigste tiltaket. Hva forskningen viser om tidsbruk generelt, har vi samlet i Hvor mye tid sparer KI-journalføring?.