KI-journalføring for psykologer: når samtalen er særlig sensitiv

Psykologer kan bruke KI til å lage utkast til journalnotater på samme vilkår som annet helsepersonell: verktøyet skal være laget for helseopplysninger, du leser gjennom og bestemmer selv hva som skal stå i journalen, og lydopptak og rå transkripsjon slettes når notatet er ferdig. Det som skiller terapirommet fra andre konsultasjoner, er mengden sensitivt innhold. Et opptak av en terapitime rommer langt mer enn journalen skal inneholde, og mye av det handler om andre enn pasienten.

Denne guiden går gjennom hva regelverket sier, og hva du bør tenke gjennom før du slår på opptaket.

Hvor mange psykologer bruker KI til journalføring?

I Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025 brukte 10 prosent av psykologene regelmessig verktøy som lager forslag til journalnotat fra lydopptak. Det er mer enn snittet for helsepersonell med pasientkontakt, som var 4 prosent. Samtidig svarte 75 prosent av psykologene at de ikke har tilgang til slike verktøy, mot 66 prosent i snitt. Psykologer var også blant gruppene som oftere har tilgang uten å bruke verktøyet selv.

Undersøkelsen ble gjort blant fastleger og ansatte i utvalgte kommuner og helseforetak. Psykologer i privat praksis og avtalepsykologer er derfor ikke nødvendigvis godt representert. Flere tall finner du i KI på legekontoret i tall 2026.

Hva skal inn i journalen etter en terapitime?

Helsepersonelloven § 40 sier at journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Helsedirektoratet forklarer i sine kommentarer til loven at dette er opplysningene du trenger for å gi helsehjelp nå og senere, og opplysninger som viser at du har handlet forsvarlig.

For en terapitime er dette en reell begrensning. Et KI-verktøy skriver ut fra det som ble sagt, og i terapi blir det sagt mye som ikke hører hjemme i journalen: detaljer fra vonde hendelser, navn på andre, ting pasienten sier i affekt. Helsedirektoratets faktaark om tale-til-utkast sier det rett ut: KI kan dokumentere mer informasjon enn nødvendig, og kan legge inn plausible, men feilaktige detaljer. Slikt skal ikke journalføres.

I praksis betyr det:

• Bestem selv hva som var det faglig viktige i timen, før du leser utkastet. Faktaarket understreker at det er dine faglige vurderinger, ikke KI-utkastet, som skal styre innholdet.
• Velg en mal eller et detaljnivå som samler tema, vurdering og plan, i stedet for et referat av samtalen.
• Stryk det som ikke er nødvendig, også når det er riktig gjengitt.
• Legg til dine egne vurderinger. Verktøyet hører hva som ble sagt, ikke hva du tenkte.

Se også Er det lov å bruke KI til journalføring? for det generelle regelverket.

Hva gjør jeg med opplysninger om andre enn pasienten?

Terapisamtaler handler ofte om partner, foreldre, barn og kolleger. Journalen gjelder pasienten, og opplysninger om andre skal bare med når de er relevante og nødvendige for helsehjelpen til pasienten. Fire ting er verdt å vite:

• Pasienten har rett til innsyn i journalen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Innsyn kan nektes i enkelte opplysninger når det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, men det er et unntak. Skriv om andre slik at det tåler å bli lest.
• Mindreårige barn. Pasientjournalforskriften § 8 nevner opplysninger om at en pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom har mindreårige barn eller søsken. Slike opplysninger kan være nødvendige, og du må sørge for at de kommer med selv om de mangler i utkastet.
• Barn og ungdom som pasienter. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 skal både pasienten og foreldrene informeres når pasienten er under 16 år. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal foreldrene som hovedregel ikke ha informasjon som barnet av grunner som bør respekteres ikke vil at de skal få. Tenk gjennom hvordan du forklarer opptaket til både barnet og foreldrene, og om opptak passer i det hele tatt.
• Par- og familiesamtaler. Når flere snakker, kan verktøyet fungere dårligere. Faktaarket advarer også om at KI kan blande sammen behandler, pasient og pårørende. Kontroller særlig hvem som sa hva.

Hva med lange samtaler?

Terapitimer og utredningssamtaler er ofte lengre enn en vanlig legekonsultasjon. Det gir lange transkripsjoner og mer tekst å kontrollere, og risikoen for at noe viktig faller ut av et kort sammendrag øker. Sjekk at verktøyet ditt tåler lengden, at du får varsel før opptaket stopper, og at du kan fortsette i samme konsultasjon hvis timen blir lang. Faktaarket nevner at en typisk praktisk utfordring er å glemme å starte eller stoppe opptaket, så en fast rutine lønner seg.

Hva skjer med opptaket, og kan pasienten få innsyn i det?

Helsedirektoratets veiledningstjeneste for KI har svart på dette i sine spørsmål og svar. Lydopptak og rå transkripsjon kan oppbevares til du har vurdert hva som er relevant og nødvendig, og har skrevet det inn i journalen. Fram til da regnes opplysningene som en del av journalen. Når journalnotatet er kvalitetssikret og ferdigstilt, skal lydfilen og råfilen slettes, og ingen data skal brukes til å trene KI-modeller.

Det har to praktiske følger:

1. Ferdigstill notatet samme dag. Journalen skal uansett føres uten ugrunnet opphold (pasientjournalforskriften § 10), og jo kortere opptaket og transkripsjonen finnes, jo mindre står på spill.
2. Ha en rutine for innsyn. Ber pasienten om innsyn mens opptaket eller transkripsjonen fortsatt finnes, er det en del av journalen.

I Psykologtidsskriftets etikkpanel pekte en psykologstudent i februar 2026 på at et fullt opptak av en terapitime inneholder langt mer, og langt mer sensitiv, informasjon enn et bearbeidet journalnotat, og at konsekvensene ved et datainnbrudd blir tilsvarende større. Det er et argument for å velge et verktøy som sletter lyd og transkripsjon raskt, og for å stille konkrete spørsmål om sikkerhet og underleverandører. Se Databehandleravtale og DPIA for KI-skriveassistent.

Må pasienten samtykke til at terapitimen tas opp?

Nei. Helsedirektoratet mener at samtykket til helsehjelpen også omfatter bruk av KI-verktøy, på samme måte som annen teknologi, og at det ikke kreves et særskilt samtykke. Pasienten bør likevel informeres om at samtalen tas opp og at KI brukes, og du bør ta hensyn til pasienter som ikke ønsker det. Da fører du journalen på vanlig måte.

Faktaarket nevner at noen pasientgrupper kan være mer sårbare for at samtalen tas opp, og at det kan finnes særlig sensitive samtaler der du ikke ønsker å bruke tale-til-utkast. I terapi er det derfor grunn til å gjøre mer enn å henge opp en plakat:

• Spør når behandlingen starter, og gjør det like enkelt å si nei som ja. Innlegget i etikkpanelet påpekte at mange pasienter er vant til å tilpasse seg andres behov, og kan oppfatte at et nei går ut over psykologens tid.
• Gjør det mulig å skru av opptaket i enkelttimer, for eksempel når pasienten skal fortelle om noe vanskelig.
• Noter pasientens valg. Pasientjournalforskriften § 7 nevner at journalen kan vise pasientens reservasjoner, og faktaarket ber deg tenke gjennom hvordan valget følges opp ved senere timer.

Tekstforslag til muntlig informasjon og venteromsplakat finner du i Informere pasienten om KI og lydopptak.

Hva sier fagmiljøet?

Debatten blant psykologer handler mindre om regelverket og mer om faget. I Psykologtidsskriftets etikkpanel i januar 2026 argumenterte en privatpraktiserende psykolog for at det å skrive journalen selv er en del av den kliniske refleksjonen, og at noe går tapt når KI skriver for deg. Helsedirektoratet er inne på det samme i faktaarket: forslag fra et KI-verktøy kan påvirke hvordan du tenker klinisk, og evnen til å føre journal kan bli påvirket, ulikt for nyutdannede og erfarne.

Innleggene i etikkpanelet er meningsytringer, ikke retningslinjer. Spørsmålet de stiller, er likevel nyttig for alle som tar i bruk et slikt verktøy: Er det du eller utkastet som bestemmer hva som er viktig i notatet?

Hva tilbyr KI-verktøyene for psykologer?

Spør leverandøren om dette før du bestemmer deg:

1. Finnes det maler for psykologisk førstegangssamtale og oppfølging, og kan du styre detaljnivået?
2. Hvor lenge kan ett opptak vare?
3. Når slettes lyd, transkripsjon og notat, og hvor behandles dataene?
4. Hvordan kommer notatet inn i journalsystemet ditt?
5. Foreslår verktøyet diagnoser eller tiltak? Slike funksjoner stiller andre krav til CE-merkingen enn et rent dokumentasjonsverktøy, se CE-merket KI-journalverktøy: klasse I og IIa.

To eksempler fra markedet:

• Skrift.md har egne roller for psykolog og psykiater, med notattypene førstegangssamtale og oppfølgingssamtale og maler med mål, psykisk status og timens innhold. Psykolog og psykiater har lengre standard opptakslengde enn andre roller, 120 minutter mot 60, og grensen kan endres. Du kan justere detaljnivået og lage utkast til epikrise. Standardiserte skjemaer og skåringsverktøy, som PHQ-9, GAD-7 og MADRS, er tilpasset rollen, og pasienten kan fylle ut pasientskjemaer før timen. Om sletting oppgir Skrift.md: Lyd slettes etter transkribering. Konsultasjonsdata slettes ved midnatt når de er eldre enn seks timer. Festede konsultasjoner kan beholdes til neste midnatt, maksimalt 48 timer.
• Journalia har ifølge leverandøren egne maler for psykologer, blant annet for utredningsintervjuer, og oppgir at verktøyet håndterer samtaler på en time eller mer og støtter journalsystemet PsykBase.

Tabellen bygger på leverandørenes egne opplysninger. Uansett verktøy er alt som lages, utkast. Du leser gjennom, retter og godkjenner, og du bestemmer hva som skal stå i journalen.