KI-dokumentasjon i hjemmesykepleie, helsestasjon og legevakt

KI som lager utkast til journalnotater, er så vidt i gang i kommunehelsetjenesten. Høsten 2025 brukte bare 2 prosent av helsepersonellet i kommunene slike verktøy regelmessig, mot 41 prosent av fastlegene. Nå kommer anskaffelsene: Stavanger, Oslo og Færder har kjøpt inn, prøver ut eller lyst ut verktøy, og Helsedirektoratets nasjonale e-helseportefølje har et eget tiltak for kommunal sektor med plan om å starte innføringen i 2026.

Reglene er de samme som for annet helsepersonell. Helsepersonellet har ansvaret for journalen, verktøyet må være laget for helseopplysninger og være CE-merket hvis det er medisinsk utstyr, og pasienten bør informeres. Denne guiden handler om det som er særlig for kommunen: hjemmetjenesten, helsestasjonen og legevakten, anskaffelsen, journalsystemene og opplæringen.

Hvor langt har kommunene kommet med KI-dokumentasjon?

I Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025 svarte helsepersonell i kommunene slik på om de bruker verktøy som lager forslag til journalnotat fra lydopptak:

I Helsedirektoratets veikart står tiltaket «Tale til sammendrag, kommunal sektor» med KS og kommunene som eiere og en periode fra 2026 til 2027. Der står det at det er anbefalt å skalere opp tale til sammendrag i kommunal sektor, med tentativ plan for å starte innføringen i løpet av 2026. Flere tall finner du i KI på legekontoret i tall 2026.

Tre kommunale eksempler fra 2026:

Oslo kommune skriver at målet med piloten er å lære nok om teknologien til å gjøre en sentral anskaffelse etter ett år.

Hjemmesykepleie: dokumentasjon hjemme hos pasienten

Helsedirektoratets faktaark om tale-til-utkast er skrevet for små virksomheter, men nevner at innholdet også kan være nyttig for større virksomheter, for eksempel hjemmetjenesten i kommunene. Faktaarket peker på flere forhold som veier tyngre ute hos pasienten enn på et kontor:

• Andre i rommet. Pårørende, naboer og annet personell kan være til stede, og radio eller TV står kanskje på. Faktaarket advarer om at verktøy fungerer dårligere ved bakgrunnsstøy og når flere snakker samtidig, og at KI kan blande sammen behandler, pasient og pårørende.
• Det som ikke blir sagt. KI får ikke med seg pasientens fremtoning, kroppsspråk eller vurderinger du ikke sier høyt. Observasjoner av for eksempel sår, hud, matinntak og hvordan pasienten fungerer, må du si høyt eller notere selv.
• Sårbare pasienter. Informasjonen om opptaket bør tilpasses pasientens forutsetninger, og noen pasientgrupper kan være mer sårbare for at samtalen tas opp. Faktaarket sier selv at effekten kan være ulik om du møter pasienten på kontoret eller besøker pasienten hjemme.
• Riktig pasient. Med mange besøk på en vakt øker risikoen for at et notat havner i feil journal. Faktaarket ber deg sørge for at riktig tekst blir kopiert inn i riktig pasients journal, og at lyd, råfil og utkast slettes senest ved godkjenning.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten: barn, ungdom og foresatte

På helsestasjonen og i skolehelsetjenesten er pasienten ofte et barn, og samtalen skjer ofte med foresatte til stede. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 sier at både pasienten og foreldrene skal informeres når pasienten er under 16 år. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal foreldrene likevel ikke ha informasjon som barnet av grunner som bør respekteres ikke vil at de skal få.

Det har betydning for KI-opptak. Ungdom som kommer alene til helsesykepleieren, kan ta opp temaer de ikke vil at noen andre skal høre. Forklar opptaket på en måte barnet forstår, gjør det lett å si nei, og vurder om opptak passer i det hele tatt i de mest sensitive samtalene. Når foresatte er med, må du kontrollere at verktøyet har fått riktig hvem som sa hva. Mer om informasjon og reservasjon finner du i Informere pasienten om KI og lydopptak.

Legevakt: tempo, telefon og lovpålagt lydlogg

Legevakten har mange korte kontakter, og mange av dem skjer på telefon. To forhold er verdt å avklare før et KI-verktøy tas i bruk der:

• Lydloggen ved legevaktsentralen er noe annet. Etter akuttmedisinforskriften § 20 er lydopptak fra legevaktsentraler en del av pasientens journal, og opptaket skal oppbevares i tre år og deretter slettes. Lyd og råfil fra et KI-verktøy skal etter Helsedirektoratets veiledning slettes når notatet er ferdig. Avklar med leverandøren og personvernombudet hvordan de to ordningene skal fungere side om side.
• Dokumentasjon er ikke triage. Faktaarket dekker utkast til journalnotater, ikke ekstra funksjoner. Funksjoner som foreslår hastegrad, diagnose eller tiltak, er noe annet enn et dokumentasjonsverktøy og stiller andre krav til CE-merkingen. Se CE-merket KI-journalverktøy: klasse I og IIa.

Fra 1. juli 2026 fikk dessuten daglegevakten en egen tidstakst, 2cdl, fordi tidstaksten for fastleger gikk over til 5 minutters intervaller. Se Takstendringene fra 1. juli 2026.

Hvordan stiller kommunen krav når den kjøper KI-verktøy?

Statssekretær Marte Ingul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet trakk i august 2026 fram Helse Sør-Østs anskaffelse av tale-til-tekst som et eksempel å lære av, fordi regionen beskrev problemet den ville løse i stedet for en bestemt teknisk løsning, ifølge Anbud365. For en kommune kan kravene se slik ut:

1. Behovet. Hvilke tjenester og yrkesgrupper skal bruke verktøyet, i hvilke fagsystemer, og på hvilke språk? Færder krevde ifølge Anbud365 at systemet skulle mestre norsk og fremmedspråk og være presist på medisinske uttrykk.
2. Tiltenkt formål og CE-merking. Be om samsvarserklæring, CE-klasse og bruksanvisning. Er verktøyet medisinsk utstyr, må det være CE-merket før det tas i bruk.
3. Databehandleravtale. Helsedirektoratet har en standard databehandleravtale med veileder. Be om oversikt over underleverandører og hvor data behandles. Utenfor EØS skal det bare være land som gir et tilsvarende personvern.
4. Sletting og trening. Lyd, råfil og utkast skal slettes senest når notatet er godkjent, og data skal ikke brukes til å trene KI-modeller.
5. Overføring til journalen. Hvordan kommer teksten inn i riktig pasients journal i deres system: direkte integrasjon, nettleserutvidelse eller kopiering?
6. Endringer og opplæring. Faktaarket ber dere være forberedt på at verktøyet endres, både i funksjonalitet og i hvordan data behandles. Krev varsel om endringer, opplæringsmateriell og support.
7. Risikovurdering før kontrakt. Normen krever risikovurdering, og en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) er et viktig verktøy.
8. Pilot med evaluering. Oslo valgte en pilot med tydelig mål før en sentral anskaffelse. Bestem på forhånd hva dere skal måle.

Sjekklisten i Databehandleravtale og DPIA for KI-skriveassistent går mer i dybden på avtalen og risikovurderingen.

Integrasjon med journalsystemene i kommunen

Kommunene bruker ofte andre fagsystemer for pleie og omsorg, helsestasjon og barnevern enn fastlegene gjør. Oslo tester Journalia i Gerica og Modulus Barn. Når en leverandør sier «integrasjon», kan det bety tre ulike ting:

• Direkte integrasjon, der utkastet havner i journalsystemet uten kopiering.
• Nettleserutvidelse, som fyller inn feltene i et nettbasert journalsystem.
• Kopiering, der du selv limer teksten inn i riktig pasients journal.

Spør hvilken av dem leverandøren tilbyr for akkurat deres system og versjon, og test det i piloten. Jo flere manuelle steg, jo viktigere er rutinen for å kontrollere at teksten havner hos riktig pasient. Tabellen viser det leverandørene selv oppgir, for Skrift.md og for de to leverandørene med kommunale avtaler som er omtalt over:

Opplæring og ansvar: hvem gjør hva?

Faktaarket deler ansvaret i to:

• Helsepersonellet har alltid ansvaret for innholdet i journalen, og bruk av KI endrer ikke det. Den som yter helsehjelp, skal journalføre etter helsepersonelloven § 39, og må gå gjennom utkastet og gjøre nødvendige endringer før teksten kan inngå i journalen.
• Virksomheten, altså kommunen, har ansvaret for å velge verktøy og arbeidsmåter som gjør det mulig å yte forsvarlig helsehjelp. Det innebærer en plan for bruken, nødvendig opplæring og oppfølging av avvik og erfaringer.

Faktaarket peker også på at verktøyet kan påvirke hvordan helsepersonell tenker og skriver, ulikt for nyutdannede og erfarne, og at nyansatte må få opplæring. Har dere mange vikarer og nyansatte, bør KI-opplæringen være en fast del av introduksjonen. Helsedirektoratets KI-vettregler er et godt utgangspunkt. Den første regelen er å sette seg inn i virksomhetens interne retningslinjer og tilgjengelige KI-verktøy, og reglene sier at sensitiv informasjon aldri skal deles i åpne KI-verktøy.

KS skrev i høringssvaret til KI-loven i september 2025 at det er et betydelig kompetansegap i kommunesektoren, og ba staten etablere nasjonale kompetanse- og støtteordninger sammen med KS. Inntil det finnes, må kommunen selv sørge for opplæringen. Slik innfører du KI-journalføring på klinikken har en plan som også kan brukes i en kommunal tjeneste.

Hva tilbyr Skrift.md for kommunehelsetjenesten?

Skrift.md har egne roller for blant annet helsestasjon, skolehelsetjenesten, jordmor, rus og psykiatri og spesialsykepleier, i tillegg til fastlege og lege. Malen for helsestasjon har plass til foresattes opplevelse, kartlegging og egne undersøkelsesfunn. Malen for skolehelsetjenesten samler henvendelsesårsak, kartlegging og avtalte tiltak. Skrift.md har ingen egen rolle for hjemmesykepleien.

Med rollene fastlege, lege og helsestasjon kan du lage utkast til PLO-melding, basert på meldingen du limer inn og tiltakene du selv skriver eller dikterer. Du går gjennom og sender selv. Skrift.md har ingen direkte integrasjon med journalsystemene: du kopierer notatet inn, eller bruker Chrome-utvidelsen som fyller notatseksjonene inn i nettbaserte journalsystemer, blant annet Aidn.

Data behandles i EU og brukes ikke til trening av KI-modeller. Skrift.md koster 690 kr per bruker per måned inkl. mva, uten binding. 640 kr fra tre og 590 kr fra seks behandlere på samme kontor. LIS1 i kommunehelsetjenesten bruker Skrift.md gratis ut turnusperioden.