Hvor mye tid sparer KI-journalføring? Dette viser forskningen

I de beste studiene sparer KI-journalføring lite tid i gjennomsnitt: rundt 10 prosent av tiden brukt i notatene, eller 16 til 22 minutter per arbeidsdag. Effekten på opplevd belastning og utmattelse er tydeligere og mer konsistent. Forskjellene mellom enkeltbrukere er store, og utkastene må leses nøye gjennom.

Her går vi gjennom de randomiserte studiene, den største observasjonsstudien, studiene av notatkvalitet og de nordiske studiene, med styrker og svakheter.

Kort oppsummert: dette viser studiene

Hva viser de randomiserte studiene?

UCLA (Lukac m.fl., NEJM AI 2025). 238 leger fra 14 spesialiteter ble fordelt tilfeldig på to KI-verktøy eller vanlig praksis i to måneder. Hovedmålet var tiden legene brukte på å skrive i notatene, målt i journalsystemets logg. Med det ene verktøyet gikk tiden ned med 9,5 prosent sammenliknet med kontrollgruppen. Med det andre var forskjellen 1,7 prosent og ikke statistisk sikker. Verktøyene ble brukt i 30 til 34 prosent av konsultasjonene. Resultatene tydet på mindre belastning og utmattelse i begge KI-gruppene, men forfatterne skriver at disse sekundære funnene må bekreftes i større studier. Legene oppga at klinisk viktige unøyaktigheter forekom «av og til».

Wisconsin (Afshar m.fl., NEJM AI 2025). 66 behandlere ble randomisert til å starte med KI i ulike perioder over 24 uker. 38 prosent av de 71 487 notatene ble laget med KI. Hovedfunnet var mindre utmattelse og frakobling i jobben, mens opplevd faglig tilfredshet ikke økte sikkert. Tiden på notater gikk ned med 0,36 timer per dag. En nedgang i arbeid utenom arbeidstid forsvant da de mest ekstreme dagene ble tatt ut. Notatkvaliteten, vurdert med et standardisert skjema, ble ikke dårligere.

Duke (Chowdhury m.fl., JAMIA 2026). 160 klinikere prøvde to ulike KI-verktøy etter tur. Begge reduserte utbrenthet. Det ene ga 3,2 minutter mer spart tid per dag enn det andre, og høyere tilfredshet. Tid i journalen på kveldstid endret seg lite. Studien hadde ingen gruppe uten KI, og deltakerne meldte seg frivillig.

Fellesnevneren er at de kontrollerte studiene måler gevinster i minutter, ikke timer, per dag. Hvilket verktøy som brukes, og hvor ofte, betyr noe.

Den største studien: 16 minutter per 8 pasienttimer

Rotenstein m.fl. (JAMA, april 2026) fulgte 8 581 klinikere ved fem amerikanske universitetssykehus. 1 809 av dem tok i bruk en KI-skriveassistent mellom juni 2023 og august 2025. Sammenliknet med kolleger uten verktøyet brukte de 16 minutter mindre på dokumentasjon og 13,4 minutter mindre i journalsystemet totalt, regnet per 8 planlagte pasienttimer. De hadde også 0,49 flere konsultasjoner per uke. Tiden i journalen utenom arbeidstid endret seg ikke sikkert.

Tallet blir ofte gjengitt som «16 minutter per konsultasjon». Det er feil. Det gjelder per 8 timer planlagt pasienttid, altså omtrent en hel dag med pasienter.

Effekten var størst i primærhelsetjenesten og blant dem som brukte verktøyet i minst halvparten av konsultasjonene. Ved fire av de fem sykehusene valgte legene selv om de ville ha verktøyet, så de som hadde mest å hente, kan ha vært overrepresentert. Forfatterne beskriver endringene som beskjedne.

Blir notatene dårligere?

Annals of Internal Medicine 2026 (Reddy m.fl.). Det amerikanske veteranhelsevesenet tok opp fem standardiserte konsultasjoner fra allmennpraksis med skuespillere som pasienter. Elleve KI-verktøy og 18 mennesker skrev notater fra de samme opptakene, og 30 vurderere som ikke visste hvem som hadde skrevet hva, ga kvalitetsskår. Menneskene fikk høyere skår i alle fem tilfellene. Størst var forskjellen ved akutte ryggsmerter: 43,8 mot 20,3 av 50 mulige poeng. KI-notatene var svakest på grundighet, organisering og nytte. Forbeholdet er at konsultasjonene var simulert, og at menneskene ikke skrev under vanlig tidspress.

BMJ Health Care Informatics 2026 (Draper m.fl.). I simulerte britiske konsultasjoner var utelatelser den vanligste feilen, mens hallusinasjoner og faktafeil var sjeldne. Ytelsen var stabil på tvers av kommunikasjonsstil og de fleste aksenter, men talegjenkjenningen ble markant dårligere ved fonologiske talevansker.

I Wisconsin-studien, som vurderte ferdige notater fra vanlig klinisk drift, holdt notatkvaliteten seg. Samlet peker funnene i samme retning: en del av tiden du sparer på å skrive, må brukes på å lese. Helsedirektoratet sier det tydelig: «Helsepersonell har ansvar for innhaldet i journalen, og må sikre at KI-generert tekst er korrekt før han blir lagra.» Se også vår rutine for å fange opp feil og utelatelser.

Nordiske studier: lovende, men svakere design

Norge (Nassehi, Hetlevik og Breivold, Scand J Prim Health Care 2026). Forskere ved Universitetet i Bergen intervjuet ti fastleger som hadde brukt en KI-skriveassistent i mer enn tre måneder. Legene meldte seg selv og var tidlige brukere. De opplevde at de sparte mye tid og fikk mindre stress, og at konsultasjonen fikk bedre struktur og mer oppmerksomhet på pasienten. Noen savnet sin egen skrivestil, syntes språket ble for standardisert, og opplevde at nyanser gikk tapt i komplekse samtaler. Enkelte transkripsjonsfeil og hallusinasjoner understreket behovet for nøye gjennomlesing. Studien er kvalitativ og sier noe om hvordan verktøyet oppleves, ikke hvor mye tid det sparer.

Danmark (Olsen m.fl., JMIR Human Factors 2026). 20 allmennleger vurderte selv 239 konsultasjoner før og 236 etter at de tok i bruk KI-dokumentasjon. Selvrapportert dokumentasjonstid gikk ned, og strukturen ble bedre. Forfatterne etterlyser kontrollerte studier med objektiv tidsmåling og lengre oppfølging.

Sverige (Sanmark m.fl., JMIR Medical Informatics 2026). Studien bygger på 236 153 notater fra 1 295 klinikere i Capio Ramsay Santé og en spørreundersøkelse blant 177 av dem. Anslått tid per notat gikk fra 6,69 til 4,72 minutter, en nedgang på 29 prosent. Median redigeringstid var 93 sekunder. Forbeholdene er viktige:

• Flere av forfatterne er ansatt i eller eier leverandøren Tandem Health, noe de selv opplyser.
• Bare erfarne brukere som fortsatt brukte verktøyet etter minst tre måneder, var med i spørreundersøkelsen.
• Tidene før og etter er anslått i ettertid av brukerne selv.
• 138 196 notater ble holdt utenfor fordi redigeringstiden var registrert som null.

Hva vet vi fra norske sykehus?

Helse Vest har prøvd ut tale til sammendrag med omtrent 1 000 lisenser siden september 2025. I en nullpunktsmåling før oppstart svarte 71 prosent at de ofte eller alltid ikke klarer å avslutte dokumentasjonen før neste pasient, og 72 prosent opplevde dokumentasjon som en stressfaktor ofte eller alltid.

De foreløpige resultatene fra en underveismåling, presentert av Helse Vest IKT høsten 2025, viser at:

• 71 prosent er enige i at verktøyet har forbedret arbeidshverdagen.
• 72 prosent har anbefalt det til kolleger.
• 86 prosent er enige i at pasientene synes det er greit at verktøyet brukes. Det er behandlernes inntrykk, ikke en pasientundersøkelse.

Helse Vest har ikke publisert målinger av tidsbruk, og antall svar er ikke oppgitt. Mer om utprøvingen og Helse Sør-Østs rammeavtale står i Tale til utkast i sykehusene.

Hvorfor sparer noen mye tid og andre lite?

Gjennomsnittene skjuler store forskjeller. Disse faktorene går igjen i studiene:

• Hvor ofte du bruker verktøyet. Gevinsten var størst blant dem som brukte det i minst halvparten av konsultasjonene.
• Fagområde. I den største studien var gevinsten størst i primærhelsetjenesten.
• Hvordan du skrev før. Den som skrev korte notater raskt, har trolig mindre å spare enn den som skrev lange notater etter arbeidstid.
• Hvor mye du retter. Grundig gjennomlesing tar tid, og redigeringstiden gikk ikke ned over tid i den svenske studien.
• Lydforhold og tale. Støy, flere som snakker, tolk og talevansker gir flere feil å rette.
• Hva som måles. I studiene over gir selvrapportert tid større tall enn logger fra journalsystemet. Logger fanger heller ikke nødvendigvis opp tiden du bruker på å lese utkastet i et annet program.

Slik måler du effekten på ditt eget kontor

Den beste måten å vite om et verktøy hjelper deg, er å måle selv:

1. Velg ett eller to mål, for eksempel klokkeslettet da siste notat var ferdig, eller tid brukt på notater per dag.
2. Mål i to vanlige uker uten verktøyet.
3. Bruk verktøyet i de fleste konsultasjonene i to til fire uker.
4. Mål det samme igjen, og noter hvor mye du må rette.
5. Ta stikkprøver av kvaliteten: står medisiner, negative funn og avtaler om oppfølging riktig?
6. Noter hvor sliten du er etter arbeidsdagen, på en enkel skala fra 1 til 5.

De fleste verktøy har en gratis prøveperiode som er lang nok til en slik måling. Prøveperioden hos Skrift.md er for eksempel 14 dager gratis, uten betalingskort. Som i andre verktøy er alt Skrift.md lager, utkast som du leser gjennom, retter og godkjenner før det lagres i journalen.

Skal du sammenlikne verktøy, kan du starte med oversikten over KI-journalverktøy i Norge og guiden til å velge verktøy.

Hva betyr dette for forventningene?

• Regn med minutter, ikke timer. Gevinsten i de beste studiene ligger på rundt 10 prosent av tiden i notatene, eller 16 til 22 minutter om dagen.
• Opplevd belastning bedres oftere enn klokka viser. Flere studier finner mindre utmattelse og utbrenthet, også der tidsgevinsten er liten.
• Gjennomlesing er en del av jobben. KI-utkast kan mangle opplysninger eller inneholde feil, og ansvaret for journalen er ditt.
• Individuelle forskjeller er store. Noen sparer mye, andre lite eller ingenting.
• Vi vet fortsatt lite om norske forhold, langtidseffekter og betydning for pasientene. Vi har ikke funnet norske kontrollerte studier per oktober 2026.

Vil du se hvor mange som allerede bruker slike verktøy, finner du tallene i KI på legekontoret i tall 2026.