Fremtiden for KI i norsk allmennmedisin: fem trender høsten 2026

KI som lager utkast til journalnotat, er allerede vanlig hos fastlegene, og høsten 2026 handler utviklingen mer om rammer enn om ny teknologi. Fem trender preger allmennmedisinen nå: bruken er blitt utbredt, regelverket trekker tydeligere grenser, sykehus og kommuner kjøper inn i stor skala, journalsystemene bygger inn egne KI-assistenter, og oppmerksomheten flyttes fra tidsbesparelse til kvalitet, merking og kompetanse.

Vi holder oss her til det som er vedtatt, publisert eller varslet av myndigheter, forskere og leverandører, ikke til prognoser.

1. Tale til utkast er blitt vanlig blant fastleger

Høsten 2025 brukte 41 prosent av fastlegene regelmessig et verktøy som lager forslag til journalnotat fra lydopptak av konsultasjonen, og 61 prosent hadde tilgang, ifølge Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse. Bare 177 fastleger svarte, så tallet er usikkert, men nivået er tydelig. Helsedirektoratet skriver i årsrapporten for allmennlegetjenesten at «Allmennlegene har i stor grad omfavnet KI-systemer som kan ta opp pasientsamtaler».

Resten av primærhelsetjenesten henger etter. 82 prosent av ergoterapeutene, 77 prosent av fysio- og manuellterapeutene og 75 prosent av psykologene oppga at de ikke hadde tilgang til slike verktøy. For mange fastleger handler spørsmålet derfor ikke lenger om KI skal brukes, men om hvordan det brukes trygt. Alle tallene står i KI på legekontoret i tall 2026.

2. Regelverket trekker tydeligere grenser

Utkast er én ting, råd er noe annet

Den viktigste regulatoriske linjen for allmennmedisinen går mellom verktøy som bare gjør samtalen om til et utkast, og verktøy som foreslår diagnoser, behandling eller andre kliniske vurderinger. I et notat til Nasjonalt strategiråd for digitalisering i juni 2026 skriver Helse Sør-Øst at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har kommunisert at funksjonalitet utover tale til sammendrag hører til minst klasse IIa. Hvordan selve tale til sammendrag skal klassifiseres, venter fortsatt på en felles vurdering blant EU-landene og Norge.

DMP har også fulgt opp markedet. Ifølge NRK (juli 2026) har DMP sendt spørreskjema til 26 selskaper som selger slike verktøy, og startet tilsyn med åtte av dem. «Vi ser store og mange avvik hos alle vi har undersøkt nærmere», sa DMP til NRK.

For deg som bruker gjelder Helsedirektoratets faktaark om tale til utkast: er verktøyet medisinsk utstyr, må det ha nødvendig CE-merking før det tas i bruk, og åpne, generelle KI-verktøy som ChatGPT skal ikke brukes til pasientopplysninger. Forskjellen på klasse I og IIa forklarer vi i CE-merket klasse I eller IIa.

MDR kan endres, men ikke ennå

EU-kommisjonen la i desember 2025 fram et forslag om å forenkle forordningene om medisinsk utstyr (COM(2025) 1023). Forslaget skriver blant annet om regel 11 for programvare, slik at mer programvare kan havne i klasse I. Per oktober 2026 er forslaget fortsatt til behandling i EU, og ingenting endres før det er vedtatt og tatt inn i norsk rett.

KI-forordningen er utsatt, og ennå ikke norsk lov

EU vedtok i juli 2026 en endringsforordning (EU) 2026/1744, kalt digital omnibus om KI, som trådte i kraft 27. juli 2026. Den utsetter kravene til høyrisikosystemer til 2. desember 2027 for frittstående systemer og til 2. august 2028 for KI i produkter som medisinsk utstyr. Samtidig ble plikten om KI-kompetanse i artikkel 4 mykere: leverandører og brukere skal ta tiltak for å støtte KI-kompetansen hos de ansatte, uten krav om et bestemt nivå.

I Norge er KI-forordningen ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen har varslet en ny høring av KI-loven høsten 2026, med mål om å legge loven fram for Stortinget våren 2027. Hva dette betyr for klinikere, står i KI-forordningen for klinikere.

3. Sykehusene og kommunene kjøper inn

Helse Sør-Øst signerte i mai 2026 en rammeavtale med fire leverandører av tale til utkast, med 4 000 lisenser og opsjon på 8 000 til. De tre andre helseregionene har opsjon på avtalen. Helse Vest har prøvd ut tale til sammendrag med omtrent 1 000 lisenser siden september 2025. Helse- og omsorgsdepartementet krever i oppdragsdokumentet for 2026 at tale-til-tekst-løsninger implementeres i sykehusene i år.

Også kommunene har startet. I den nasjonale e-helseporteføljen er tale til sammendrag i kommunal sektor et eget tiltak med KS og kommunene som eier, og enkelte kommuner har gjort egne anskaffelser for kommunalt ansatte leger. Når sykehus og kommuner tar i bruk tale til utkast, kan også epikriser og notater som fastlegene mottar, være skrevet med KI-støtte. Ansvaret for innholdet ligger fortsatt hos den som signerer. Detaljene står i Tale til utkast i sykehusene.

4. Journalsystemene bygger inn egne KI-assistenter

Flere journalsystemer for primærhelsetjenesten har lansert egne KI-assistenter:

• WebMed KI lager utkast til journalnotat fra konsultasjonen, og utkast til henvisninger, brev og attester. Ifølge WebMed er modulen CE-merket som medisinsk utstyr i klasse I, utviklet sammen med Vidd Medical, og lyd og tekst behandles i samme norske datasenter som journalsystemet. Se WebMed KI.
• EG Infodoc lanserte sin KI-assistent med tale til notat 1. desember 2025. Se EG Infodoc AI.
• EG Pasientsky gjorde sin KI-assistent tilgjengelig 12. desember 2025, for klinikker innen blant annet legetjenester, fysioterapi og kiropraktikk. Se EG Pasientsky AI.
• I sykehusene er DIPS en av de fire leverandørene i Helse Sør-Østs rammeavtale, og St. Olavs hospital har planlagt prøveprosjekter med KI-modulen i Helseplattformen.

Samtidig finnes det frittstående verktøy som brukes ved siden av journalsystemet. Skrift.md er ett eksempel: verktøyet er CE-merket medisinsk utstyr, klasse I (MDR), har ingen direkte integrasjon med journalsystemene, og notatet kopieres inn eller fylles inn i nettbaserte journalsystemer med en Chrome-utvidelse.

Innebygde assistenter sparer deg for kopiering mellom programmer, mens frittstående verktøy kan brukes uavhengig av hvilket journalsystem du har. Kravene er de samme: CE-merking hvis verktøyet er medisinsk utstyr, databehandleravtale med leverandøren og gjennomlesing av hvert utkast.

5. Fra tidsbesparelse til kvalitet, merking og kompetanse

Evidensen er mer nøktern enn mange tror. De beste studiene viser gjennomsnittlige tidsgevinster på rundt 10 prosent av tiden i notatene, eller 16 til 22 minutter om dagen, og en mer konsistent effekt på opplevd belastning. En studie i Annals of Internal Medicine fra 2026 fant at KI-notater fra simulerte konsultasjoner fikk lavere kvalitetsskår enn notater skrevet av mennesker på alle ti områder som ble målt. Gjennomgangen står i Hvor mye tid sparer KI-journalføring?

Merking av KI-notater er på dagsordenen. I en debattartikkel i Tidsskriftet i oktober 2026 tar fagfolk til orde for at journalnotater skrevet med KI-støtte bør merkes. Det finnes ingen felles norm i dag. KI-forordningen har egne regler om merking av KI-generert innhold i artikkel 50, men det er uavklart hvordan de slår ut for journalnotater som helsepersonellet selv kontrollerer og godkjenner, og forordningen gjelder ikke i Norge ennå.

KI-kompetanse blir en del av faget. KI-rådet for helse- og omsorgstjenesten har laget ni KI-vettregler, blant annet «Sjekk om KI-verktøyet er CE-merket, hvis du skal bruke det til medisinske formål» og «Vær åpen om at du bruker KI-verktøy». Helsedirektoratet utvikler sammen med Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) et klinisk emnekurs om KI, som etter planen skal lanseres høsten 2026. Felles KI-plan for helse- og omsorgstjenesten er videreført for 2026 og 2027.

Hva betyr trendene for deg som allmennlege?

1. Bruk verktøy som er laget for helsedokumentasjon, ikke åpne KI-tjenester.
2. Sjekk CE-merkingen og klassen, og bruk verktøyet innenfor det formålet produsenten oppgir. Et verktøy i klasse I skal ikke gi deg diagnoseforslag eller behandlingsråd.
3. Les gjennom hele utkastet før det lagres. Ansvaret for journalen er ditt.
4. Informer pasientene om opptak og KI, og ta hensyn til dem som ikke ønsker det. Se pasientinformasjon ved lydopptak.
5. Følg med på regelverket. KI-loven, MDR-revisjonen og en eventuell avklaring om klassifisering av tale til utkast kan endre rammene. KI-loven skal etter planen legges fram for Stortinget våren 2027.
6. Mål effekten selv i stedet for å stole på generelle tall om tidsbesparelse.

Helsefront oppdaterer denne oversikten når regelverket endres, og når nye tall og studier kommer.